Tip:
Highlight text to annotate it
X
Kjære Amerika...
Jeg skulle ønske, jeg kunne si,
at dette fortsatt var Amerika.
Men jeg har insett, at man ikke
kan ha et land uten mennesker.
Og her finnes det
ingen mennesker.
Nei, kjære venner. Dette er nå
Zombielands Forente Stater.
Det er utrolig, hvor hurtigt det kan gå
fra galt til helt totalt drit storm..
Og hvorfor er jeg i live, når alle
omkring meg er blitt til kjøtt?
Det skyldes min
liste med regler.
Regel nr. 1 for å
overleve i Zombieland:
Kondis.
Da viruset slo til, -
- de første som røk,
av innlysende grunn, var de fete.
Stakkar feite feite jævel.
Men da smitten og kaoset bredte seg,
var det ikke lenger nok og vere hurtig.
Man måtte ha en pistol og
lære å bruke den.
Og det fører meg til regel nr. 2:
SKYT TO GANGER.
Når du ikke er helt sikker på,
om de halvdøde ikke er helt døde, -
- spar ikke på kruttet.
Et skudd rett i hodet. -
- Og denne kvinnen kunne forhindret
og bli en mennesklig happy meal..
Ville, kunne og burde.
Zombiene ble raskt smarte.
Når man var mest sårbar,
kunne de lukte det.
Kan man ikke
engang få skite i fred?
La dem ikke fange deg med buksene nede.
Regel nr. 3: Vær på vakt på toaletter.
Da zombiene begynte og komme i flertall,
måtte man legge følelsene på hyllen.
Vist nabolagets små piker
er blitt til syke monstre, -
- er det nok på tide
å droppe samkjørselen.
Det handler om overlevelse.
Som fører oss til regel nr. 4:
Ganske basisk.
Stram setebeltet.
Turen blir ganske humpete.
Tekstet av Counter440.
Den fyren er meg.
Jeg er i Garland, Texas.
Det kan godt se ut som om, zombier
har ødelagt den, men den ser slik ut.
Det er måneder siden, den første
tok en bit av en infisert burger.
Men etter knappe to måneder er jeg
muligens den siste, som ikke er smittet.
Jeg er nok en atypisk overlevende med alle
mine fobier og besynderlige syndromer, -
- men jeg har den fordelen at jeg aldri
har hatt nære venner eller slektninger.
Jeg tar ingen sjanser
og holder meg til reglene.
Mine regler.
***!
REGEL NR. 1:
KONDlS
Selvfølgelig.
REGEL NR. 4:
SPENN SlKKERHETSSELEN
For helvete da!
REGEL NR. 2:
SKYT TO GANGER
Men sett fra den positive siden.
Nå hadde jeg funnet meg en plass å drite.
Enda en regel for å overleve
i Zombieland: RElS LETT.
Og det gjelder ikke kun bagasjen.
Jeg har alltid vert en enstøling.
Jeg ungikk andre, som om de var
zombier, selv før de ble zombier.
Nå som de er zombier,
savner jeg dem faktisk.
Jeg er på vei fra College i
Austin i Texas, til Columbus i Ohio, -
- og håper mine foreldre fortsatt lever.
Selv om vi aldri
har vært tett knyttet, -
- ville det nå vært greit
med et kjent ansikt, -
- eller et rent ansikt uten blod
dryppende fra munnen.
Mange takk.
- Hva ser du etter?
- Ikke noe. Jeg har bare listen min.
Der er kun min bag.
- Hva heter du?
- Stopp. Ingen navn.
Det er ingen grunn
til å knytte bånd.
Du veltet nesten
spritflasken med kniven.
- Du behøver ikke...
- Hvor skal du henn?
Columbus.
Og du?
Talahassee.
- En til?
- Nei, kun én til meg.
Det sier jeg alltid.
Både Tallahassee og Columbus
ligger mot øst...
- Og så?
- Skal vi holde sammen?
- Bare et lite stykke?
- Her er planen, Columbus.
Jeg er ikke lett og omgås,
og du virker en smule irriterende, -
- så jeg tror, vårt vennskap
kan holde til Texarkana.
Vil du kjøre meg helt til Texarkana?
Du lar vist ikke
en sjanse gå forbi, hva?
Ta heller sele på,
for sikkerhets skyld.
Jeg kan allerede fornemme,
at du vil gå meg på nervene.
Selv om lagarbeid
normalt ikke var noe for meg, -
- følte jeg meg mer sikker
med Tallahassee.
Han var vant til
å sparke ræv, og...
Og det er mange og sparke!
Det var raskt tydlig,
at han hadde én svakhet.
- Hva gjør vi her?
- Se deg om! Det er jævla slikvogn.
Ja, og hva så?
Jeg kunne godt spise en Twinky.
- Kommer du?
- Ja. Vent litt.
- Kødder du med meg?
- Nei.
Du burde også varme opp.
spesielt vist vi skal
ned den skråningen.
Den slags tror jeg ikke på.
Har du noensinne set en løve varme opp,
før den nedlegger en gazelle?
Sneballer.
Sneball!
Hvor faen er Twinkiesene?
Jeg liker sneballer.
Jeg hater kokkos.
Ikke smaken, men konsistensen.
Forfriskende.
Vi er ikke ferdige med
å lete etter Twinkies.
Det virker kanskje litt utilpassende, -
- men jeg spiste nettopp de brune sukker snøballene.
- Virkelig?
Jeg vet , det hender igjen og igjen.
Men hva skal jeg si...
Jeg lider av kronisk angst.
Jeg har alltid vært fobisk.
Jeg fant mange ting foruroligende.
som understrømper, varehus... -
- å være alene med en baby.
Men det, jeg frykter mest,
enda mer en zombier, -
- er de jævla klovnene!
Når man er redd for alt det som er
der ute, går man ikke lenger ut.
Det skjedde med meg
før det ble til Zombieland.
Fredag kveld.
Tredje helga innendørs.
World Of Warcraft.
Skjeve tårn med pizza esker.
Spannevis med sodavann.
Stoltheten var forsvunnet.
Verdigheten for lengst vekk.
Uskylden?
Den er ganske åpen for debatt.
Det eneste, jeg har ønsket meg
hele livet, er en kjæreste.
Forelske meg.
Ta henne med hjem til mine foreldre.
Men da mine foreldre er like
paranoide som jeg, -
- kan hun kanskje ta meg hjem
til hennes foreldre?
Så blir jeg endelig en del av
en deilig, funksjonell familie.
408! Lukk opp!
Det er en nødsituasjon.
Normalt lukker jeg ikke opp
ved lyden av panikk, -
- men min nabo i 406
er ekstremt hot.
Tusen, tusen takk!
Hyggelig og se deg.
Værsågod.
- Er det Mountain Dew?
- Ja, Code Red. Og Golden Grahams.
Posen holder dem sprøe.
Fortell meg, hva som hente.
Han var hjemmløs... og syk.
Jeg var på vei hjem fra værtshuset
og snakket i telefon.
Plutselig kom han
spurtende imot meg.
Ikke løpende...
men spurtende.
Jeg trodde, han løp vekk fra noen...
Sist jeg så ham,
gikk han helt amok rett utenfor.
kanskje han var på stoffer?
Du har fortsatt ikke hørt det verste.
Han prøvde å bite meg.
- Ja, det må være det verste.
- Unnskyld. Jeg var bare så redd.
Du skal være redd.
En hjemløs har prøvd å spise deg.
Det er en god grunn til å bli redd.
Jeg blir lett redd for merkelige ting.
Klovner med røde neser.
Eller den tingen man tørker
bordet av med på restauranter.
Det viktigste er, at jeg er hos deg.
Og så lenge du er sammen med meg,
forlater jeg ikke denne leiligheten.
- Gjør det noe, hvis jeg lukker øynene?
- Det er helt i orden.
Mange takk.
Hvis man ser bort fra den hjemløse
kannibalen, er livet mitt som en drøm.
Hele livet har jeg drømt om å
stryke en pikes hår ved hennes øre.
Godnatt.
herregud!
Går det bra?
Stopp en hall!
Hva gjør du?
Hold deg vekk, 406.
Jeg vil ikke gjøre deg noe, men...
Faen!
Jeg beklager så meget.
Man kan bare ikke
stole på noen.
Første gang jeg gir meg i kast med
en pike, prøver hun å spise meg.
Hør på meg.
Hør på meg.
406.
Hvis du er der inne et sted...
Du er bare syk, okay?.
REGEL NR. 2:
SKYT TO GANGER
Det var mitt første møte med
det 21. århundredes plager.
Husker du kugalskap?
Gal ku ble til galt menneske,
og deretter til gal zombie.
Det er et aggressivt virus, som etterlater
deg med feber og oppsvulmet hjerne.
Den gjør deg ondsinnet og voldelig, -
- og meget, meget sulten.
Du styrer, jeg skubber.
- Det finnes et sted som ikke er smittet.
- Ja, østpå.
Har du også hørt det?
Vestpå sier man, det er i øst,
og østpå sier man, det er i vest.
Det er det rene vrøvlet.
Du lyder som en pingvin fra Nordpolen,
som sier, Sydpolen er et bedre sted.
Det finnes ikke pingviner på Nordpolen.
Vil du kjenne,
hvor hardt jeg kan slå?
- Hva sier?
- Når jeg sist lagde rør inn?
Når fikk du sist polert 1-tallet?
Percy på lekepennen?
Når kjørte du sist
i den innerste banen?
- Når knelte hun sist for Jesus?
- Nå... når elsket jeg sist?
Når hadde du sist sex?
For tre uker siden.
l planet på en FedEx lastebil.
Hold kjeft!
Jeg var på vei mot øst,
og hun på vei mot vest.
Så søkte vi ly i planet på en lastebil
fylt med uleverte pakker.
- Hva het hun?
- Beverly... Beverly Hills.
Du er svin.
- Hva med deg?
- Meg?
Jamen faen...
Du godeste!
Man blir helt dårlig.
Man blir trist.
Bare man kunne skru tiden tilbake.
Hvis det kunne bli, som det var.
Hvis bare man var i sin hage.
l ferd med å fange ildfluer...
l stedet for dette.
- Man blir...
- Sulten.
Du bekymrer meg.
Hva som venter deg i colombus ,
er ikke meget bedre en dette.
Tallahassee hadde en syk form for humor,
når det gjaldt zombier.
Zombier er ikke de mest elskelige
vesner, men han hatet dem virkelig.
Det eneste, han hellere ville enn å
drepe zombier, var å finne en Twinky.
Twinkies minnet ham
om en nylig forsvunnet tid.
Da ting var enkle
og ikke så jævla psykotiske.
Som om han fikk en smak av
den trygge barndommen sin, -
- ble verden atter normal.
Graver du etter gull?
Du alt forbarmende!
Du er en farlig mann.
Vil du satt livet vårt på spill
for en Twinky?.
Der er en kasse fylt med Twinkies
i den forretning.
Ikke hvilken som helst boks.
Men universets siste kasse.
Tro det eller ei,
Twinkies kan bli for gamle.
En dag i en ikke fjern fremtid -
- vil Twinky-måleren
stå på tom.
Tiden er kommet.
Vil du forsvinne eller vinne?
Når Tallahassee smadrer en zombie,
setter han standarden.
Ingen frykt, intet å tape.
Hva skal jeg si?
Det er som et kunstverk.
Du har en nydelig munn.
Ikke enda!
Nå!
- Takk.
- Du skylder en.
- Du er utrolig.
- Det vet jeg godt.
Twinky, Twinky, Twinky...
En ordentlig kleppert.
Kom her, store venn.
Vi stusser kun litt av toppen.
- De gir vist aldri opp.
- Og de er jævla fete.
Vi må nok hellere se å komme videre.
Hvor stor er sjansen for, -
- at enda en giftesyk pike dukker opp?
For å ta med hjem til familien
Følg meg, kjapt.
Noen kan godt risikere
å få strøket håret deres.
Jeg kommer om litt.
Regel nummer 22:
Når du er i tvil,
sørg for at du kan komme deg vekk.
Hennes lillesøster er blitt bitt.
La være med å skremme henne.
Det er Columbus.
Wichita og Little Rock.
- Gjorde dere alt dette for en Twinky?.
- Nei, nei. Det var ham.
Jeg følger bare etter.
- Jeg tror ikke, hun holder lenge.
- Det vet både hun og jeg.
Vi prøver å finne en utvei.
Nei, nei...
Hun er jo bare en liten pike.
- snakk ikke som om jeg ikke er her.
- Unnskyld.
Jeg vet godt, at du er ganske syk.
- Men din søster vil...
- Det er min egen beslutning.
Det har vi lovet hverandre.
Vi har allerede tatt farvell, men...
vi har ingen pistol.
- Kanskje finner vi en kur...
- Du er bare en reddhare!
Gi ham geværet.
Vent nå litt.
Jeg skal gjøre det.
- Jeg elsker deg.
- Jeg elsker deg også.
- Har du brukt for hjelp?
- Siden du nevner det.
Vi tar deres våpen,
bil og ammunition.
- Og sukkerfri tyggegummi, hvis dere har.
- Hva i svarte helvete!
Vent nå litt.
Hvorfor gjør dere dette?
Det er bedre, at dere blir snytt
av oss, en at vi blir snytt av dere.
Naturligvis skal den første hotte
jenta, som dukker opp, dumme meg ut.
Hun stjeler geværet mitt og påstår
deretter, at man ikke kan stole på meg.
- Bra gjort, Einstein.
- Du gav henne geværet.
De fyrene var dumme.
Jeg skal holde meg borte fra
vanity speilet.
Jeg var nettop en zombie.
- Hva jeg ville gitt for et ba...
- Du nevner ikke ordet B-A-D.
La oss nå bare komme videre.
- Tror du, det er sant?
- Hva er?
- Det om Pacific Playland?
- Det er fullstendig zombie-fritt.
Det eneste stedet å vere.
Stol på meg.
Han kjører på en av de
Tour de France syklene.
Han sykler der ute, og zombiens
hode sitter fast i giret.
Håret sitter rund kjedet.
Det høres kult ut.
Men ukens zombie-drap?
Det tror jeg neppe.
Jeg så en bygningsarbeider,
og jeg kødder ikke.
Han kører en damptromle,
og en zombie går foran ham.
Har du rullet tannpastatuben
opp fra bunnen?
- Det gjør jeg alltid.
- Tubens kork var zombiens hode.
Er du den typen som alltid vil
overgå andres historier?
Nei. Jeg kjenner noen,
som er mye verre til den slags.
La oss nå bare finne en bil.
Jeg hadde ikke så mange problemer,
før du dukket opp.
En mann finner seg i mange ting,
men hold fingrene fra hans bil.
- Der er en fin varevogn.
- Ja, den er jævla fin.
Skikkelig deilig bil.
Tallahassee er overbevist om, at man skal
blåse damp for ikke å miste befattningen.
Men hvis det gjør ham glad, og avholder
ham fra å bruke kujernet på meg, -
- sier jeg bare:
Gi' den bare gass!
Jeg vil ha min bil tilbake!
Dumme horer!
Jeg har vist forstrukket
et eller annet.
Tror du, vi to kunne ha funnet på
et så smart nummer, som de gjorde?
Du nølte.
Vil du foretrukket og
være smart eller heldig?
Hva har vi så her?
sweet.
- den er nice.
- Kan du se fingeren?
REGEL NR. 31:
SJEKK BAKSETET
Gudene vere lovet for bondeknølene!
Det er en virkelig stor bil, -
- og dette
er virkelig store gevær.
Gi deg god tid.
Du vet de sier at: "Den som søker hevn
må huske og grave to graver".
Nemlig, ja. En til den store tøsa
og en til den lille tøsa.
Du er skremmende glad.
Skal vi ikke bare glemme
de pikene og kjøre hjem?
Vil du snakke om "hjemme"?
For meg var "hjemme"
en hvalp, som het Buck.
Den sø*** hunden.
De forbannede zombiene.
Jeg mistet ham.
Og jeg kan ikke få ham tilbake, så...
- nå leter jeg etter ett nytt hjem.
I morgen -
- springer jeg kanskje
naken i floden, -
- eller kanskje jeg svinger lystig i
lysekronen hos Playboy-kongen, men i dag, -
- kjører jeg i en 6.0 V8'er
sprengfull av ammunisjon, -
- og med gudenes hjelp
snart også en Twinky.
Nyt livets små ting.
Det faller meg ikke inn å gi
en tegnefilmfigur æren for noe, -
- men den skriver jeg ned.
Regel nr. 32:
NYT LlVETS SMÅE TlNG.
Det kan være en felle.
Vent her. Kjør ned,
hvis jeg gir signal.
Du skyter dem vell ikke?
Kun hvis de skyter på meg.
La oss håpe, de skyter på meg.
De er vist dratt videre.
Sikkert vestpå.
Kjør langsomt og hold øynene åpne.
- De er i baksetet, sant?
- Kun meg.
Unnskyld, men hun var
som en vill tiger.
Ble du overrumplet av en 12-åring?
Piker modnes langt hurtigere.
Hun er langt forran oss.
12-årige er de nye 20-årige.
Hit med våpenet.
Som om du kommer til og bruke det.
Skyt meg ikke med mitt eget gevær!
Det er også alle de voldelige
computerspillene. Mange takk.
Trykk på hornet.
Trykk nå på det!
Din søster har mitt gevær.
Heisann.
Skikkelig nedtur.
Ut av kjøretøyet.
Du sitter i forrsetet.
Jeg kunne faktisk ha likt henne.
hun er ikke den typiske deilige bitcha.
Selv før det ble til Zombieland,
løp tøsene rundt med fyrer som oss.
- Hva leter du etter?
- Min forlovelsesring.
Jeg tok den av for å fylle, og jeg
trodde, jeg la den i vesken, -
- men den må ha falt ut.
Jeg skal nå et fly.
Jeg finner din ringen
og sender den til deg.
- Du får en finnerlønn.
- Glem det.
3000 dollar.
Den er mer verdt enn bilen min.
Bare gi meg nummeret ditt.
Jeg skal nok finne den.
Jeg begynner å lete nå.
Jeg har nemlig ikke annet og gjøre.
Jeg har også vært forlovet,
men nå er jeg singel.
Farvell.
Jeg håper, du når flyet ditt.
Jeg vet, den er her et sted.
Hun er med et fly.
Det er det fete med dette.
Jeg ringer tilbake.
Har du funnet ringen min?
Den har jeg lett lenge etter.
- Din ring?
- Min veninnes.
- Jeg skal sende den til henne.
- Får jeg en finnerlønn?
... 40, 60, 80... 400.
Det er alt.
Der er ikke mer i kasseapparatet.
- Du gjør noen meget glad.
- I lige måde.
Godt gjort.
- Hvor mange er der igjen?
- La meg se etter.
Nok til å få oss til California.
- En dag vil jeg ha en så stor ring.
- Solgt, til den lave prisen for 30 dollar.
Det er utrolig, hvor langt man kan
komme med blikkringer og litt frekkhet.
Vi var vel heldige, at de ikke
etterlot oss ved veikanten.
Takk, Wichita og Little Rock.
Stopp nå! Vi blir jaget
av sinnssyke monstre!
Har vi ikke rikelig med problemer?
"De stjal Hummeren min! "
"De er utroværdige! " Glem det.
Vi kan ikke bare kjøre rundt og leke
turister, som om intet har skjedd.
For helvete da!
- Hold nå opp.
- Jeg vet det.
La meg være den voksne.
bra.
- Hva nå? Hvor skal dere henn?
- Pacific Playland.
- Fornøyelesesparken?
- Utenfor L.A?
- Vi var der som barn.
- Det stedet er drit ...
... morsomt å være på.
Det er riktig god underholdning
for hele familien.
Jeg var der også som barn.
Det har sikkert åpent utenfor sesongen.
- Og det er ikke zombier der.
- Ja, det har vi hørt.
Jeg skyter deg sikkert ikke,
men du *** meg stadig helt av.
Og jeg gidder ikke leke med deg
i Pacific Playland.
- Man venner seg til ham.
- Virkelig?
Nei, det blir verre og verre.
Skal vi ikke leke stilleleken?
La oss begynne nå.
Jeg glemte å spørre.
Har du hørt noe om Columbus, Ohio?
Kan du ikke stilleleken?
De leker det i Columbus, Ohio.
En ren spøkelsesby.
Den er helt utbrent.
Du er fra Columbus.
Det gjør med trist og høre.
Jeg viste ikke...
Jeg vet ikke,
hva som er mest tragisk.
At jeg har mistet min familie eller det,
at jeg slett ikke hadde en fra starten.
Men jeg kan ikke stadig late som om,
at det, jeg leter etter, er der hjemme.
Jeg har ikke noe hjem.
Vi kan... -
- kjøre deg hjem.
Så kan du selv sjekke det -
- og kanskje slå deg ned på ett nytt sted.
Hun viste, hvordan jeg hadde det.
Alle var forældreløse i Zombieland.
Jeg vet godt, det er vanvittig
å dra til Pacific Playland.
Men det er så lenge siden,
hun har fått lov til å være et barn.
Det er barsk
å vokse opp i Zombieland.
Bare å vokse opp.
Der.
Du kan ta den lastbilen.
Nå men... -
- jeg håper, du finner dem,
du leter etter.
Og hold fast i dem,
når du finner dem.
Det var ikke kun fordi, jeg ikke
hadde andre steder å dra .
Men i det øyeblikket gikk det opp
for meg, at uansett hvor hun var, -
- ville jeg være,
der.
Vi må snart finne en plass og ta av.
Jeg er fullstendig smadret.
"Har du perler, har vi wigwam."
Det lyder fint.
- Men hva faen skal vi her?
- Bare gjør som han sier.
Vent nå litt.
Hvem går først?
Jeg ville virkelig gjerne
imponere Wchita.
Men det var i motstrid med regel nr. 17.
Den viktigste regelen av alle.
"SPILL IKKE HELT".
- Kan du ikke klare denne?
- Det gjør jeg gjerne.
- Var det ukens zombie-drap?
- Nesten, men ikke helt.
Ukens drap går til
Søster Cynthea Nigaraka.
Stakkars flate fjols!
Parfyme?
Er det parfyme?
Det er eau de cologne.
Jeg gjetter på Lancome Magnifique.
Kan du ikke snakke litt høyere?
De hørte det vist ikke i Santa Fe.
Du milde himmel!
Du tenker på å fucke Wichita?
Ønske oppfylt, for hun har fucket
oss grundig de siste 24 timene.
Hell og lykke.
Okay...
Jeg starter min 3-trins unnskyldning med å
si, at du er et vidunderlig menneske...
Du skal bare vite, jeg har slått folk
til lirekassemenn for mindre en det.
- Det tror jeg gjerne.
- Jeg bruker 45 % styrke.
Kom nå. Ødelegg en til.
Godt gjort.
Føles det ikke herlig?
Til tider har Tallahassee rett.
Man skal sette pris på de små tingene.
Også selv om det innebærer,
at man smadrer en masse små ting.
Her lukter det parfyme.
- Vet du ikke, hvem Willie Nielson er?
- Nei.
- Willie Nielson?
- Det vet jeg altså ikke.
Jeg barberer meg hver morgen,
men ved halvfemtiden er det der igjen.
Jeg vet, det kalles ettermiddagsskyggen,
men det kommer tidlig.
som på motorveien.
Man kjører vel 105, men ikke mer en 120.
- Man børr ikke kjøre mer en 30 km/t.
- Blinde vinkler skal man ikke ta seg av.
Jeg har jo aldri kjørt den før.
Spenner dere aldri sikkerhetsselene?
Til hvilken nytte?
Der er jo zombier over alt.
Ja, det er riktig nok.
Nei, hun er kun berømt, når hun er
Hannah Montana, når hun har parykk på.
Okay...
- Det er på en måte befriende.
- Ja.
For første gang på lang tid
har vi det gøy.
Selv om det minsket
overlevelsesjansen vår, -
- valgte vi å følge med
til Pacific Playland.
Søvnmangel er nok det største
helbredelsesproblemet i Amerika.
Nei, det er nok nummer to.
- Ja, nummer to.
- Så søtt.
- Vi skal bare finne et sted å overnatte.
- Jeg har en ide.
l Hollywood skal man overnatte med stil.
snapp et kart.
- Kom nå.
- kjappan på.
Alle, som har vert i en film,
bor vist her omkring.
Hva tror du, vi gjør her?
Jeg trodde, Tom Cruise bodde
på et mer hyggelig sted.
Jeg har noe bedre på tankene.
Vi skal helt opp i stjernehimmelen.
- Hvem?
- Det får dere se.
Det er jo BM.
Det er ikke Bob Marley.
Et fantastisk sted.
Mine damer og herrer,
velkommen til "La Mansion de Murray".
- Åh, Bill Murray.
- Det' kan ikke vere sant'.
Den fyren får meg alltid til å grine.
- Hvem er Bill Murray?.
- Kjenner du ikke ham?
Så kan man jo like godt
spøre hvem Ghandi er.
- Hvem er Ghandi?
- Hun er kun tolv år.
- Ingen Twinkies.
- Faen!
Jeg sa jo, vi skulle
dratt til Russell Crowe.
Snakk nå ikke så høyt,
før vi vet, om vi er alene.
Tallahassee og Wichita, dere går
den veien. Little Rock går med meg.
Skal jeg ha henne på slep?
Det virker uendelig.
Følg meg.
Har han sin egen kino?.
Nå skal du lære litt
om Bill Murray.
Her sov kongen.
Der er teppe på senga.
Den er allikevel for bløt for meg.
Nå vet du snart,
hvem du skal ringe etter.
Ghostbusters.
Det er rett og slett fengende.
Hjelp meg med støvlene.
Okay, jeg klarer det selv.
Bill Murray.
Er du zombie?
Au! For helvete da!
Du er jo ikke zombie. Du snakker...
- Er du okay?.
- Nei, for helvete.
Unnskyld. Jeg viste ikke,
at det virkelig var deg.
Hva er det for en munnring?
Det er for å falle inn i landskapet.
Zombier angriper jo ikke hverandre.
En sminkør viste meg,
hvordan man gjør det.
Maisstivelse, fruktfarge
og litt lakriss til damene.
Det passer til min livsstil.
Jeg liker og komme meg ut og gjøre ting.
Jeg har slått ni hull på rivieraen.
Der var ikke en sjel der.
Det er jo for helvete Bill Murray!
Jeg måtte bare ut med det.
Det er helt surrealistisk. Du hører det
vel hele tiden... kanskje ikke nylig, -
- men jeg er en kjempe fan av deg.
Jeg har sett alle filmene dine
hundrevis av ganger.
Selv dine seriøse roller elsker jeg.
Alt.
Der er seks mennesker igjen
på jorden, og den ene er Bill Murray!
Jeg har sett filmene dine, siden
jeg var... siden jeg kunne onanere.
Ikke fordi de to tingene har noe
med hverandre å gjøre.
Det er derfor, vi lager film.
Jeg elsker deg, Bill.
- Mange takk.
- Selv takk.
Du stirrer på parykken min.
Unnskyld, men du ligner bare
Eddie Van Halen på en prikk.
- Jeg har nettopp sett Eddie Van Halen.
- Virkelig? Hvor?
- På Hollywood Bowl.
- Hvordan hadde han det?
Han er zombie.
Surt show.
Nå, hva med litt gjestfrihet?
Hva kan jeg by på?
Er det ikke godt?
Skynd dere. Han er på loftet.
Fang ham.
- Kom nå!
- Vi ses på andre siden, Pete.
Han er så ekkel...
Kryss ikke strålene!
- Jeg vet det!
- Kryss ikke strømmen!
Ti meter lang
og veier omkring 300 kg.
Det er en stor twinkie.
Din søster er singel, sant?
Hun har vell ikke noe på gang har hun?
- Nei.
- Glimrende.
Hvis hun kunne velge en type,
hvilken type ville det være?
Hun liker godt de råe gutta.
- Er det sant?
- Ja.
- Columbus er altså den fryktsomme?
- Ja, en riktig kosebamse.
Ham klarer jeg.
Nå skal du bare se.
Bare rolig.
Jeg fikk ham.
Hilser man slik på hverandre,
der hvor du kommer fra?
Du godeste...
Har jeg skutt Bill Murray?.
- Mr. Murray...
- "Bill" er vist ordet nå.
- Bill.
- Ja?
Det her kan vi nok ikke sy sammen.
Det er litt ømt.
Tror du, du klarer det?
Nei.
Hvis det har noen betydning, så gjør det
meg fryktelig trist. Det var ren refleks.
Det var min egen skyld. Jeg har
aldri vært god til practical jokes.
Er det noe, du angrer på?
kanskje Garfield.
Unnskyld, det kom bare over meg.
Men det er selvfølgelig sørgelig.
ja.
Et øyeblikk...
Det er dobbeltløp.
Okay.
Tre, to, en.
- Vil dere ha noen pastiller?
- Ja.
Gratis parkering. Det er forresten også
noe av det beste ved Zombieland.
Noe av det beste ved Z-land er, at man
slipper oppdateringer på Facebook.
"hvem bryr seg?
Det beste er, at det er
slutt med å skylle ned.
Og det verste ved Z-land?
Du mener, bortsett fra det
at jeg skjøt Bill Murray?.
- Den var enkel. Å miste Buck.
- Hvalpen hans.
Jeg trodde ikke,
jeg kunne elske noen så høyt.
Men straks da han kom til verden,
var jeg solgt.
Det gjør meg trist.
Vi var to helt like.
Han hadde min personlighet, -
- min latter, min appetitt.
Latter? Og så slo det meg. Jeg var
flau over først å finne det ut nå.
Jeg var ikke den eneste,
som flyktet fra noe.
Vi lagde denne lommeboka
sammen, kun med tape.
Tar man en manns sønn fra ham,
har han ikke mer å miste.
Så mye har jeg ikke grått,
siden jeg så Titanic.
Hei.
Vil du ha et råd?
Pust langsomt ut
og trykk så på avtrekkeren.
- Du må ikke la meg drikke alene.
- Okay.
En 1997 George... Volapyk.
Jeg har aldri hatt fransk.
George ett eller annet.
- Er den fra '97?
- Ja.
- Var det et godt år?
- Ja da.
Det var et fantastisk år. Da så jeg
den første "forbudt for barn"-filmen.
Anaconda.
Min første tatovering.
- Virkelig?
- Den var ikke ekte.
Mitt første kyss.
Scottie Lynch.
Var det... med tungen?
Kanskje.
- Er du sjalu på Scottie Lynch?
- Ja, det er jeg faktisk.
Jeg er faktisk sjalu
på hele ditt 1997.
Hvordan var mitt 1997?
Jeg fikk min første
bøyel på tennen.
- Jeg fikk min første B.
- Åh nei.
Like skremmende som Anaconda.
Sløyd. Men det teller
vell ikke som et ***.
Mitt første skoleball.
Men det var et ball,
hvor pikene skulle by opp.
- Fikk du ikke danset?
- Pikene skulle jo by opp.
- De bitchene!
- Jepp.
Nei, det skal være en løgn.
På vegne av alle piker
i åttende klasse -
- vil jeg gjøre det godt igjen.
Slapp bare av.
Scottie hører fortiden til.
Jeg vet ikke engang, hva du heter.
Men dette er faktisk koselig.
Mellom meg og deg -
- så er du faktisk ganske søt.
- Mener du det?
- Ja.
Du har motet til en makk, men -
- det kan jeg like.
- Virkelig?
- La nå tvilen komme meg til gode.
Kan man få litt hjelp
med å flytte sofaen?
Vi barrikaderer oss.
Det er nok også det beste,
fordi...
Jeg liker deg, Columbus.
Men min søster og jeg vil gjøre,
hva som krevest for å overleve, så...
Jeg håpet, Wchita prøvde og
spille kostbar.
Men hun hadde vanskeligere for å stole
på andre mennesker en jeg.
Da jeg våknet neste morgen,
stakk hun av.
Hun må være en mannhatende robot
fremstillt i et hemmelig laboratorium.
Jeg fatter ikke, jeg kysset ham nesten.
Hva er regelen våres?
- Stol ikke på andre en oss.
- Kun på oss.
Nemlig, kun oss to.
Du har nettopp overlevd zombiene
og kjørt tvers gennom landet.
- Hvor vil du dra hen?
- Til Pacific Playland!
Sesam, lukk deg opp!
Det er problemet ved å
knytte seg til noen.
Når de forsvinner,
er man fortapt.
Å ha Tallahassee til å trøste meg
gjorde det bare enda verre.
Du hadde allikevel aldri kommet
i buksene på henne.
Du var jo ikke akkurat en scorekarl,
da jeg møtte deg.
Derfor slipper jeg aldri folk inn,
man blir bare såret.
Det sier du ikke?
Vet du, hva de kaller Twinkies
i Mexico? Los submarinos.
Der skal jeg henn, amigo.
Samma det.
Åh nei.
- Jeg drar etter Wichita.
- Forstod du ikke hva hun sa?
- Du må ikke virke for ivrig.
- Det bryr meg ikke. Jeg vil være hoss henne.
Hygg deg i Mexico.
Kom nå, kjappan på!
Sett deg inn!
Kjør nå!
Av sted!
Jeg teller til tre.
Et, to... tre!
Er du okay?.
Kom nå, få opp farten.
Der!
Jeg er ikke så god
til å ta avskjed, så...
Det må nesten være det.
Jeg har aldri hørt en så dårlig avskjed.
Og den er stjålet fra en film.
Hils damene fra meg.
Det bildet lå altså ikke kun
i lommeboken din.
Hopp inn, Evil Knievel.
Vi skal en tur i karusellen.
Takk.
Løp!
Den er ikke så gøy,
som jeg husker den.
Skyt styreboksen.
- Columbus.
- Tallahassee?
Denne gangen har de vist
brukt for vår hjelp.
- Spenn deg fast.
- Gjort for lenge siden.
Nå skal man enten handle
eller holde kjeft.
Faen.
REGEL NR. 2:
SKYT TO GANGER
Min mor sa alltid,
at jeg ville være god til noe.
Hvem hadde trodd, at det skulle være
å drepe zombier?
Sikkert ingen.
Se!
Vi må hellere finne på en unnskyldning.
Åh nei...
Hei!
Her borte!
Du godeste!
- De er der oppe.
- Hva venter du på?
Det er jo din tøs.
Kom nå og få en bit av Tallahassee!
Er dere ikke sultne?
Tallahassee er lekkert
på denne tiden av året.
Kom så,stygge jævler !
Du milde kineser!
Milde kineser!
For helvete...
Faen, ikke flere patroner.
Bingo!
Nå begynner det.
- Wichita! Little Rock!
- Skynd deg!
Allmektige kineser!
Se på den jævla klovnen.
Naturligvis skulle
det være en klovn.
Naturligvis skulle det være en klovn,
og naturligvis skulle det være Wchita, -
- før jeg langt om lenge forstod,
at noen regler bare måtte brytes.
Regel nr. 17:
SPlLL lKKE HELT
Nå skal man enten handle
eller holde kjeft.
*** denne klovnen.
Takk.
Hei, Wichita.
Crista.
Okay, vi må hellere komme ut herfra.
Så fikk du endelig tatt
første skrittet.
Ikke så elendig for
den lille pingla.
Hvor er han?
Jeg har en anelse.
Hvor gjemmer dere,
lekre, gule sataner dere?
Falsk reklame.
Du milde skaper.
Vil du ikke ha en sneball?
Du milde...
- Ord slår ikke til.
- Ikke nå.
Kanskje kan du pille haglene ut
og så spise resten?
Nei!
- Nei!
- Nei!
Det ansiktsutrykket er meg, som innser,
at de smarte pikene i den store svarte bilen -
- og at den store klepperten
i slangeskinnjakken -
- var det nærmeste, jeg hadde vært til det
jeg ville ha, men aldri noensinne hadde hatt, -
- en familie.
Vi stolet på hverandre.
REGEL NR. 32:
NYT LlVETS SMÅ TlNG
Tallahasse fikk sin Twinkie.
Og selv om livet aldri mer ville
bli så enkelt.
Fornemmet vi håp,
da han svelget den.
Vi hadde hverandre.
Og hvis man ikke har andre,
kan man like godt være zombie.
- Mange takk.
- Nå manglet bare, knekt.
Så husk nå inntil vi ses igjen,
kondis og sikkerhetssele.
Og dette har ikke noe med noe
å gjøre. Solkrem har aldri gjort skade.
Columbus Ohio fra Zombieland
takker for i kveld.