Tip:
Highlight text to annotate it
X
Atlantis, dette er Sheppard,
jeg er på vei mot porten.
Oppfattet.
Siden jeg kom til Pegasus
har jeg satt opp hvor mange?
Et halvt dusin forskningsstasjoner?
Jeg husker ikke
at du har meldt deg frivillig
til å lede en forsyningsreise
til noen av dem.
Jeg er en opptatt mann, Rodney.
Jeg har bare litt fritid.
Og dr. Mackenzie driver tilfeldigvis
og studerer en primitiv stamme
som bor i et tropisk paradis og har,
hva sa han?
"Få eller ingen sosiale hemninger."
De var veldig vennlige.
Hva i helvete?
Hva er det?
Jeg tror noen nettopp skjøt på meg.
Jeg har kontakt. De nærmer seg raskt.
Var det skrømter?
Jeg tror ikke det, men...
Hva de enn skyter med,
kortsluttet det systemene.
Jeg får ikke brukt våpnene.
Kommer du deg tilbake til porten?
Sheppard!
Sheppard!
Rodney?
McKay!
Fint skip. Litt...
Trengs en del reparasjoner,
men jeg ser potensialet.
Jeg snakker ikke om noe drastisk.
Kanskje litt maling, noen puter.
Jeg antar dere ikke vil fortelle meg
hva som foregår.
Vi skal gjøre det på denne måten.
Jeg skal stille deg spørsmål,
og du skal svare.
- Er det enkelt nok for deg?
- Klart det.
Hvem er du, hvor kommer du fra,
og hvor fikk du skipet ditt?
Det er et pussig sammentreff,
for jeg skulle stille deg
nøyaktig samme spørsmål.
Forskjellen er at jeg ikke har
hendene mine bundet bak ryggen.
Så igjen, hvem er du, hvor kommer du fra,
og hvor fikk du tak i skipet ditt?
- Hva skjedde?
- Jeg er ikke helt sikker.
Sheppard ble visst angrepet
før han nådde romporten.
- Av hvem?
- Folket på planeten
bor i leirhytter og blåser piler,
så vi antar at de ikke var innblandet.
Men like etter at vi mistet kontakten,
var det et kort utbrudd av stråling
nær porten,
som passer med
at et hyperromvindu ble åpnet.
- Skrømter?
- Sheppard trodde ikke det,
og de få sensordataene
vi har fått fra dvergskipet,
synes å bekrefte det.
Energisignaturen er helt feil.
Den passer ikke gammel teknologi,
som utelukker replikatorene.
Vi vet ikke om andre i den galaksen
som har hyperromteknologi.
Selvsagt ikke. Ingen blir
så avanserte uten å bli funnet.
Så hvem var det?
Jeg kan holde på hele dagen.
Knokene dine vil bli såre.
Har han sagt noe?
Bare navnet sitt. Reed Richards.
Han heter Sheppard.
Vi lyttet til deler
av hans siste radiosending.
Jeg fikk ikke med meg navnet ditt.
Du kan kalle meg Larrin.
Du bør virkelig samarbeide.
Synd å gjøre for mye skade.
Jeg er enig.
Kanskje om dere forteller meg
hvem dere er og hva dere vil,
kan vi finne en ordning.
Ikke gi meg håp for så å skuffe meg.
Hva skjedde med
den siste som skuffet meg?
Vi vet ikke. Vi fant aldri liket hans.
Vi antok at du blåste ham ut i rommet.
Jeg skjønner.
Bra.
Ta ham med.
Kom deg opp.
En ny form for tortur?
Når du tilbringer så mye tid i rommet
som oss, får du ikke mye fersk mat.
Hvor lang tid snakker vi om?
Dette er vel en samtale? En dialog?
Dette er hjemmet vårt.
- Dette skipet?
- Og andre som det.
Vi er reisende.
Dere bor i rommet hele tida.
Vi lander på planeter når vi trenger det,
for forsyninger, handel.
Resten av tida reiser vi.
Fra skrømtene?
Det kan ha vært slik det startet,
men nå er det bare slik vi er.
Ikke vondt ment, Larrin.
Høres ikke ut som mye til liv.
Å være flokkdyr er ikke mye til liv.
Dessuten,
maten har alle næringsmidler vi trenger.
Så fristende det enn høres ut,
er kjeven min litt sår nå.
Slike ting er nødvendige av og til.
Det er ikke den mest effektive måten
å få info på,
men det får folk til å forstå
situasjonen deres.
Min situasjon er å være helt på din nåde.
Nettopp.
Dessuten vet jeg mer om deg enn du tror.
Gjør du det?
For eksempel
vet jeg at du har genet som trengs
for å bruke lantiansk teknologi.
Jeg har hva?
Sheppard, jeg vet
at du har dine hemmeligheter,
og liker jeg deg,
kan du til og med få beholde noen.
Men fortsetter du å spille uvitende,
vil jeg virkelig kaste deg ut i rommet.
Vi har ei tid hørt rykter
om ei ny gruppe mennesker i galaksen
som bruker forfedrenes teknologi
til å kjempe mot skrømtene.
Vi satte opp et nettverk spionsatellitter
rundt mange verdener med romporter,
og håpet på et møte.
Til slutt var vi heldige.
Og i det første møtet mellom våre folk
angriper dere og avvæpner skipet.
Du dro mot porten,
og jeg kunne ikke la det skje.
Alle som er i stand til å bruke
lantiansk teknologi,
er spesielt interessante for oss.
Det var derfor dere tok blodprøve.
Vi jobber med
en kontrollgrensesnittadapter
som krever en liten mengde
nødvendig genetisk materiale.
Vi trengte blodet ditt for å *** den.
Jeg gjetter at det ikke gikk så bra.
Hvorfor sier du det?
Da ville dere ikke hatt bruk for meg.
Ikke undervurder deg selv.
Det er mange nyttige ting
du kan gjøre for meg.
Kommandør, vi nærmer oss koordinatene.
Forstått. Ta oss ut av hyperrommet.
Du har rett.
Grensesnittet fungerer ikke helt ennå.
Bli med meg.
Nevik, min sjefsvitenskapsoffiser
mener vi har mye større sjanse
for å perfeksjonere grensesnittet
om vi reverskonstruerer det
ved hjelp av lantiansk teknologi
som allerede har blitt tatt i bruk.
Jeg vet ikke hva reverskonstruksjon er.
Dere ønsker å bruke skipet mitt.
Ikke helt.
Hei!
Aktiver kraftskjoldet.
Sheppard, kan du høre meg?
Vil du fortelle meg hva du gjør?
Tilbyr deg en avtale.
Åpne dørene i hangardokken.
Dette kan ikke stemme!
lkke vær redd. Du er trygg
så lenge kraftskjoldet ikke svikter,
og det skjer nesten aldri.
Hvorfor gjør dere dette?
Du ville vite hva dette handler om.
Se under deg.
Jeg antar du gjenkjenner teknologien.
Det er et lantiansk krigsskip.
Har vært inaktivt i tusenvis av år,
og du skal hjelpe
å få det til å fungere igjen.
Har dere tenkt på
at de kan ha hatt god grunn til
å forlate skipet.
Vi vet grunnen.
Vi kom oss inn på skipsloggen.
De ble angrepet av skrømtene.
De mistet kommunikasjon,
og skjoldene sviktet.
Maskinene var også skadd,
men de kom seg inn i hyperrommet.
Så skjønte de at
hovedmotoren avga dødelig stråling.
De ble tvunget til å forlate skipet.
De ville tilbake og gjøre reparasjoner,
men fikk aldri sjansen.
Skipet har gått i en 200 års elliptisk bane
rundt en dvergstjerne i nærheten siden.
Så det har aldri blitt reparert.
- Nei.
- Jeg liker ikke å si det åpenbare,
men en av grunnene til at
jeg ville hjelpe dere, var å ikke bli drept.
Skal jeg dø av stråling uansett...
Vi satte opp skjoldemittere
for å beskytte viktige deler av skipet,
og vi har alle strålingsdetektorer.
Ta ham med til broen.
Start med underlysdrift.
Jeg skal sjekke senderne.
Du tror ikke jeg kan få en av dem også?
Her.
Dette skipet er 10000 år gammelt.
Jeg sier bare at om det ikke virker,
er det ikke min feil.
Bare begynn med det.
Forbløffende.
Jeg har prøvd å aktivere disse systemene
i to måneder.
Jeg må kalibrere grensesnittet
for nerveinput.
Hvorfor begynner du ikke
å kjøre skipet framover?
- Er du sikker?
- Det er derfor vi er her.
Du flyr skipet, jeg registrerer inputene
så jeg kan etterligne dem.
- Ok, men...
- Nok.
Fly det jævla skipet.
Nettopp.
Jeg skulle til å si
at du sa:
"Begynn med å bevege skipet framover,"
når du skulle sagt:
"Begynn med å starte treghetsdemperne."
Vent!
Jeg har en venn
som har akkurat makent våpen.
- Jeg har alltid lurt på hvor han fikk det fra.
- Jeg skal drepe deg.
Silas, hva skjedde?
Nevik, hva skjer der oppe?
Beklager,
folkene dine er ikke tilgjengelige.
Sheppard, hva gjør du?
Du sa jeg skulle fly,
og jeg flyr skipet.
Vi hadde en avtale.
Jeg skulle la deg gå
som bytte for din hjelp.
Jeg har aldri kunnet stole på noen
som kidnapper meg og torturerer meg
og truer med å blåse meg ut i rommet.
Vi har ingenting.
Ikke noe vrak eller transpondersignal.
Var han der, ville vi funnet ham.
Så hvor er han?
lkke i bane og ikke på planeten,
så det er logisk å tro
at den som angrep ham,
må ha tatt ham om bord
før de dro inn i hyperrommet.
- Hva er neste trinn?
- Det er ikke noe.
Det er umulig å spore ham.
Han kan være overalt i galaksen nå.
Beklager, men noen ganger
kan vi ikke gjøre noe.
Sheppard, jeg vil at du tar skipet
ut av hyperrommet.
- Jeg tror ikke det.
- Hør på meg.
Jeg har skrudd av skjoldene
som beskytter skipet.
Nå blir broen overflommet av stråling.
Du bløffer.
Du ville aldri ofret dine egne folk.
Jeg vil ikke drepe deg,
men overgir du ikke kontrollen
over skipet,
har jeg ikke noe valg.
Du overrasker meg, Sheppard.
Så lenge jeg ikke skuffet deg.
Jeg visste du ville prøve deg på noe.
Jeg ventet ikke noe fullt så...
Smart? Kreativt?
Uforsiktig.
Du kunne drept oss alle,
inkludert deg selv.
Jeg kjørte en gang i 11 g i en F-16
uten å besvime.
Tenkte jeg fikk ta en sjanse.
- Jeg undervurderte deg.
- Jeg føler det også slik.
Du er veldig flink til å spille tøff,
men å utsette dine egne folk
for dødelig stråling...
Det er bare en spesiell dame
som gjør slikt, ikke sant?
Larrin.
Det er ikke bra.
Han slo av drift og navigasjon
før han overga broen.
Selvsagt gjorde han det.
Har du nok data
til å fullføre kontrollgrensesnittet?
Jeg vet ikke. Kanskje.
Nevik, kan du ikke gjøre det,
er vi strandet.
Hva med ham?
Han skal ikke nær den broen igjen.
Vi kan ikke stole på ham.
Får vi ikke systemet i gang,
dør han her ute som oss andre.
Det er problemet.
Ser han ut som en mann
som tror han skal dø?
Sjekk sambandet for underrom.
De gamle mistet sambandet
i slaget med skrømtene.
Systemet ble aldri reparert.
Sjekk det.
Hva har du?
Jeg sa at av og til kan ingenting gjøres.
Jeg hadde rett i det.
Men det viser seg at dette
ikke er en slik gang.
- Du fant ham?
- Han fant heller oss.
Hør på dette.
Det er lyden av underrommet.
Det er tilfeldig støy
skapt av ulike former for stråling,
men de gamle, i deres uendelige visdom,
skapte et program
som kunne skille ut kunstige mønstre.
Det er en langtrekkende måte
å oppdage avanserte livsformer på,
omtrent som SETl-programmet,
bare kraftigere
fordi det fungerer i underrommet.
Det fanget opp dette.
- Hva er det?
- Det er Sheppard.
Hvorfor sendte han ikke vanlig melding?
Men kanskje han hadde en skadet sender,
eller ville kommunisere
uten å bli oppdaget,
- men det er ham.
- Hvordan vet du at det er ham?
Det er morsekode. SOS.
Hva skjer?
Hva var det for?
Skjønner du hva du har gjort?
Jeg har ikke gjort noe.
- Slutt!
- Jeg skal slutte når du slutter å lyve.
Du fikk det skadede sambandet
til å sende ut et signal, ikke sant?
Jo.
Du sa du skulle slutte!
Du har rett. Kanskje jeg skulle skyte deg.
Greit.
Syns du ikke at du overreagerer litt?
Du prøvde å kringkaste posisjonen vår.
Gjett hva? Det virket. Det kommer et skip,
bare at jeg ikke tror det er
det du håpet på.
Hva mener du?
Det er skrømtene!
Skrømtskipet skyter på oss.
Har vi skjold?
Ja, men det er bare på 20%.
Vi klarer ikke dette lenge.
Vil dere slippe fra dette i live,
trenger dere min hjelp.
Jeg skjønner at du og jeg
ikke akkurat stoler på hverandre,
men det vil ikke gjøre mye forskjell
om skrømtene sprenger skipet, vil det vel?
Hva tenker du på?
Dere kan begynne med å skyte tilbake.
Nettopp.
Våpenkontrollplattformen er i den gangen.
Jeg drar tilbake til broen.
Hold skjoldene oppe så lenge dere kan.
Flott.
Enkelt.
Skjoldene er nede.
Kan du ikke lede om noe mer kraft?
Jeg kan ikke gjøre noe.
Silas, Nevik, hva skjedde?
Hører dere meg?
Larrin.
Det er Sheppard.
Jeg ga deg ikke noen kommunikator.
Jeg aktiverte skipets intercom.
Hva skjedde?
Jeg vet ikke.
Frontseksjonen har blitt avstengt.
Hva med folkene dine?
De svarer ikke.
De gode nyhetene er
at skrømtskipet har blitt ødelagt.
Bli der du er. Jeg kommer til deg.
Sheppard, hvor er du?
Hjelpekontrollrommet.
Sheppard.
Beklager dette.
Hva gjør du?
lkke mye, for øyeblikket.
Hyperfartdriften virker å være slått av.
Hva?
Hvor ille er det?
Jeg er ikke akkurat noen ekspert,
men forstår jeg det rett,
er selve driften uskadd.
Trolig kortslutning i kontrollsystemet.
Da kan det ordnes ved en enkel omledning.
Slipp meg ut, og jeg kan ordne det.
Nei. Jeg tror ikke det.
Vi er en flytende målskive!
Greit, ta det med ro.
Jeg slår av senderen.
Folkene mine burde fått budskapet nå.
Det er ingen grunn til å tro at
skrømtene ikke varslet om posisjonen vår.
Det er ingen grunn til å tro
at de gjorde det.
Hør på meg, Sheppard!
Jeg har jobbet
med hyperdriftsystemer hele livet.
Jeg vet hva jeg gjør!
Jeg sa ikke at jeg ikke trodde deg.
Ikke vær redd. Mine folk kommer.
Sheppard sendte fra et sted
i nærheten av dette systemet.
Sensorene registrerer ikke noe.
La meg se
om jeg kan utvide rekkevidden litt.
Der.
Hva er det?
Det kan være et skip.
Jeg får ikke detaljert informasjon,
men det må være dem.
Hvor lang tid på maksimal underlys?
Det er fem timer.
Dette er Lorne til alle dvergskip.
Jeg sender noen koordinater.
Dra til mål på maksimal underlys.
Ok.
Larrin, hva gjør du?
Så snart folkene mine er her
og starter opp hyperfartdriften,
slipper vi dere av ved nærmeste port.
Du har mitt ord.
Ikke bra nok.
Ordet mitt eller avtalen?
Hva med begge?
Det var du som kidnappet meg.
Fordi jeg trenger dette skipet.
Sånn. Jeg gjorde deg en tjeneste.
Sheppard.
Hør på meg.
Flåten vår er gammel.
En gang hadde vi ressurser
til å bygge nye skip,
men nå har vi ikke det.
Mister vi ett, er det borte for godt,
og trass streng befolkningskontroll,
er det bare ikke plass nok
til oss alle lenger.
Vi har blitt tvunget til
å etterlate noen av våre egne på bakken.
De har det ikke verre enn resten
som bor i galaksen.
Greit.
Da gjør vi det på den vanskelige måten.
Larrin, hva gjør du?
Sheppard,
du begynner virkelig å irritere meg!
Bare vent. Det er snart over.
Silas, Nevik, kom inn.
Silas, hører du meg?
Gi opp. De er døde.
Det vet du ikke.
Nei, men det kan jeg finne ut.
Ser ut som om det ikke er noen i live
i frontseksjonen.
Jeg er lei for det.
Larrin, hvor skal du?
Jeg kan spore deg overalt på skipet.
Du kan ikke gjemme deg.
Larrin, stopp.
Jeg får inn et annet livstegn
direkte foran deg.
Silas.
Det er umulig. Han kan ikke ha kommet ut
av seksjonen i live.
Går det bra?
Ja, det går bra.
Han tok meg bare på senga.
Han må ha unnsluppet i pilene
før skipet deres ble ødelagt.
Vi lot hangardokken ha trykk,
de fløy rett inn.
- De?
- Ja, det er tre til.
Vi kan spore dem med denne.
Hvor fikk du den fra?
Hjelpekontrollrommet.
Du må vite hvor du skal lete. Kom igjen.
Ta våpenet hans.
Utholdende små jævler, ikke sant?
Du har vel ikke flere av disse?
Dessverre ikke.
Og jeg tror ikke dette er særlig bra, heller.
Stopp.
Det kommer en denne veien.
Hva nå?
Vent, nei, Sheppard... Hva gjør du?
Hva? Genial plan. Få oss...
Der er de to andre.
Har de styremøte?
Nytteløst.
Jeg har prøvd å forsterke sensorene.
De er ennå for langt vekk.
Så vi aner ikke hvem de er.
Hvorfor er de så langt ute i solsystemet?
lkke tilfeldig at systemet har en romport.
De var vel på vei dit
da de kom for tidlig ut av hyperrommet.
- Hvorfor?
- Hvordan kan jeg vite det?
Vi vet ikke engang hvem de er.
Gjør det noen forskjell?
Selv om det var en flåte med kubeskip,
ville det stoppet oss fra å prøve
å få ham tilbake?
Nei.
Dette hadde ikke skjedd
om du hadde samarbeidet.
Du ville vært hjemme,
og jeg på vei mot folket mitt
med et skip som kunne huse
tusen menn, kvinner og barn.
Om du hadde spurt om min hjelp
i utgangspunktet,
- ikke angrepet...
- Tok ikke sjansen.
Sjansen på hva?
Du kunne sagt nei.
De går.
Vent. Vi har et problem.
De er mellom oss og kontrollrommet.
Vi bør kunne finne en omvei.
Ikke tid nok. De må ikke finne den først.
Hva betyr det? De kan ikke fly skipet.
Sheppard.
Du slo av kontrollene, ikke sant?
- Sheppard?
- Det var ikke tid nok.
Finner de kontrollrommet før oss,
kan de ikke bare fly skipet,
de kan spore oss
ved hjelp av interne sensorer.
Tro meg, jeg vet det.
Forresten var jeg opptatt
med å redde livet ditt da.
Den eneste grunnen til at livet mitt
var i fare i utgangspunktet,
er fordi du kringkastet posisjonen vår
til halve galaksen.
Vil du krangle eller gjøre noe med det?
Bra. Hva er mulighetene?
Vi er avskåret fra kontrollrommet,
og vi har ingen våpen.
Det er ikke sant. Vi har stolen.
Jeg tror ikke sonder vil gjøre noe bra
med masse skrømter midt i skipet.
Hva om de ikke var i midten?
Dette er alvor.
Har du en bedre idé.
Greit. Jeg er i posisjon.
Vent på signalet mitt.
Er du sikker på at du vil gjøre dette?
Hvis du ikke overlever,
vil jeg føle meg ansvarlig,
og jeg ønsker ikke å føle skyld.
Det går bra så lenge
du ikke skyter for tidlig.
Du har nok hørt det før fra en kvinne.
På den andre siden
kan jeg kanskje leve med det.
Jeg har dem.
Da setter vi i gang.
Sheppard, nå!
Larrin, kom inn.
Larrin?
Og nå, før jeg tar resten av livet ditt,
skal du svare på spørsmålene mine.
Hvor mange flere av folket ditt
er det på dette skipet?
Jeg må ikke drepe deg,
heller ikke må jeg etterlate deg slik.
Det var bedre om du samarbeidet.
Dette er din siste sjanse.
Si det til meg.
Hvor mange flere av dere er om bord.
Bare én trengs.
Jeg ser at du nettopp har spist,
som betyr at regenereringskraften din
er på sitt høyeste.
Men jeg tviler sterkt på
at et nytt hode kan vokse ut.
Hva vil du?
Først skal du gi meg lammeren.
Langsomt.
Så
skal du gi tilbake det du tok,
så skal du dra.
- Dra?
- Du kom i en pil, ikke sant?
Dokken var ubevoktet.
Vi landet pilene våre
og gikk inn uten motstand.
Da skal du dra på samme måte
som dere kom.
En romport er i bane
rundt andre planet i dette systemet.
Det kan ta en stund, men du kommer dit.
Om jeg gjenoppliver henne,
kan ingenting stoppe deg
fra å bryte løftet ditt
og drepe meg uansett.
Det er sant.
Sjansen er kanskje 50%
på at jeg gjør det av jævelskap.
Men gjør du det ikke,
dreper jeg deg.
Kom deg opp.
Snu deg.
- Går det bra?
- Jeg vet ikke.
Det var så rart.
Som om hele livet svant bort,
og så var det brått tilbake igjen.
Det føltes faktisk godt.
Jeg vet det.
Det skjedde med meg en gang også.
Lang historie.
- Kommer du deg opp?
- Ja.
Rolig.
Jeg er ok. Det går bra.
Du reddet livet mitt.
Igjen.
Hadde du ikke kommet på planene,
var vi begge døde.
Så du sier at vi er et bra lag?
lkke snakk tull.
Nettopp.
Men for
interstellare relasjoner,
syns jeg vi i det minste bare
skulle prøve å komme overens,
ikke sant?
- Du kan ikke mene det.
- Beklager.
Larrin.
Beklager dette, Sheppard,
takk for at du reddet livet mitt.
Du har en merkelig måte å vise det på.
Ikke spill såret for meg.
Lett å være sjenerøs
når du tror du har overtaket.
Hva snakker du om?
Grunnen til at du ikke lammet meg
og låste meg inne ved beste anledning,
var fordi du trodde
at skipene dine ville komme hit først.
Du tok dessuten feil om det.
Larrin, det er godt å se deg igjen.
Tro meg, jeg føler det samme.
Hvordan fant dere oss?
Vi overvåket sambandet
før dere hoppet inn i hyperrommet.
Dere visste at han tok skipet?
Det virket ganske åpenbart.
Vi gjettet
at han først ville kontakte sitt folk,
så vi sendte sonder til alle romporter
i nærheten av vår tidligere posisjon.
Til slutt oppdaget vi energisignaturen din.
Godt gjort.
Du må sende over et par nye teknikere
for å hjelpe
med å få i gang hyperfartdriften.
Og ei sikkerhetsgruppe også.
Skal bli.
Kom igjen.
Greit, nært nok
til å gjøre et fullt sensorsøk.
Vi har visst fire skip, et av dem
av lantiansk design. Aurora-klassen.
- Og de andre tre?
- Kjenner ikke konfigurasjonene.
- Hva med Sheppard?
- Det er logisk å tro
at han er på skipet som sendte signalet.
Og hvilket er det?
- Jeg aner ikke.
- Vi kommer snart på skuddhold.
Hvilke skip skal jeg skyte på?
Kanskje vi bør prøve å kommunisere
før vi angriper.
Vi vet ikke noe om dem.
Sant, men det eneste
som fungerer for oss nå,
er at vi er usynlige.
Sender vi signal, røper vi posisjonen.
Ja. De kan skyte på oss,
eller hoppe tilbake i hyperrommet.
Da er vi ved utgangspunktet.
Vi har vel ikke reist hele denne veien
for ingenting?
Greit, jeg skal se om jeg kan finne en måte
å sette dem ut av spill på.
Tenkte du ble glad for at reparasjonene
nesten er ferdige.
Gratulerer. Du fikk det du ville.
Ja, det er sant.
Jeg kan fly skipet og navigere,
men det er ennå mange systemer
jeg ikke har tilgang til.
Og om noen av kontrollene sviktet,
ville det blitt et problem.
Så gjør ferdig adapteren.
Du sa dere kunne reverskonstruere
alt som var startet.
Ja, det kan vi,
men det går mye fortere
om jeg har deg om bord.
Du er uforbederlig, vet du det?
Jeg vet du ikke er enig i taktikken,
men jeg løy ikke
om hvorfor jeg trenger skipet.
Jeg gjør det for mitt folk.
Hør her.
Jeg vet du tror du hjelper folket ditt,
men du tar feil.
Unnskyld?
Dere har flyktet og gjemt dere
i tusenvis av år.
Dere overlevde, bra for dere,
men nå begynner resultatene å svikte.
Et skip til gir dere litt mer tid,
men det vil ikke endre noe.
Folket ditt går mot en langsom død.
Hva annet valg har vi?
I fall du ikke har hørt det, det vil du snart,
men skrømtene blir angrepet.
Av hvem?
En lang historie,
men poenget er at de lider store tap,
og blir de ikke utslettet, vil de bli sårbare.
Dere har hyperfartdrift og avanserte våpen
og Gud vet hva annet.
Når tida er inne,
kan den teknologien tippe vektskålen.
Foreslår du en allianse?
Jeg ber deg ikke ut på middag,
men ja, noe slikt.
Etter alt du måtte gå gjennom?
Som du sa, du gjorde det for ditt eget folk.
Jeg kan likevel ha feilvurdert deg.
Greit. Vi er på skuddhold.
Hva har du til meg?
Vi kan angripe
det lantianske skipets maskiner.
Hva med de andre?
Jeg går over dataene,
men det er for mye usikkert.
Treffer vi dem feil,
kan vi sprenge dem helt,
eller sondene kan sprette av
skjoldene. Umulig å vite.
Greit, men det er ennå vår beste mulighet.
Vi kan ikke risikere at de slipper unna.
De er borte.
Jeg får kontakt.
Det er et dvergskip. Et livstegn.
Oberst Sheppard, dette er major Lorne.
Er det deg?
Det stemmer, major.
Godt å høre fra deg.
Samme her, sir.
Virket som om vi var nær ved å miste deg.
Dere vet ikke halvparten engang.
- Det er godt.
- Er det det?
Tilbringer du nok tid med romnomader,
begynner du virkelig å sette pris på
det du har.
Vanskelig å forestille seg
å leve hele livet om bord i et skip.
Jeg ville blitt gal.
De var ikke særlig stabile mennesker.
Jeg vet ikke hvorfor de lot meg dra.
Du tilbød dem en allianse.
Det må være verdt noe.
Eller de fant ut at du bringer
mer bråk enn du er verdt.
Det er en mulighet.
Det er noe du ikke forteller oss.
- Hun var pen, hva?
- Jeg vet ikke hva du snakker om.
Jeg visste det. Det er så typisk.
Hun vant over meg, Rodney.
Hun truet med å drepe meg flere ganger.
Vi var ikke på et spa sammen.
Jeg vet bare at blir jeg tatt til fange,
er det av skrømtene.
Jeg vil bare en gang bli tatt til fange
av den sexy utenomjordiske.
Du kan ennå få sjansen.
Ja? Hva mener du?
Hun er ennå der ute.