Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg er Sanna Bråding. Dere skal få følge meg gjennom graviditeten min.
Nå begynner vanlige klær å bli trangere, men jeg prøver fortsatt.
Hei, igjen. Nå er jeg i uke 29.
Det jeg har tenkt på nå, er først og fremst...
Det har slått meg at jeg ikke har kjøpt noen mammaklær i det hele tatt.
Kjempemange sier: "Men gud, hva tar du på deg, da?"
"Skal du ikke kjøpe mammaklær?"
Det har vært et stort skritt å kjøpe mammaklær.
Jeg er i sjuende måned nå.
Jeg syns fortsatt at det er et stort skritt.
Jeg kombinerer mine gamle klær på nye måter. Det funker.
Det er alt det der med kjøpepress...
Mange går helt opp i å være gravid. De får gjøre som de vil-
-men jeg er ikke sånn. Hele livet kretser ikke rundt at jeg er gravid.
Iblant føles det som om folk synes at man bør skamme seg for det.
Jeg leste på nettet om folk som har et barn og får et til.
Mange har dårlig samvittighet fordi de ikke vier like mye tid til magen.
Da føler jeg virkelig... "Nei vel?"
Det er kanskje derfor jeg ikke vil kjøpe mammaklær.
Da er jeg i min graviditet.
Eller så har jeg ikke hatt behov for det.
Jeg kjøpte en bh. Jeg fikk sjokk av at jeg har D-cup.
Jeg har merket at jeg er mye mer følsom.
Jeg trenger mer bekreftelse fra kjæresten min.
Jeg trodde at det var sånn jeg var, og at jeg alltid har vært sånn-
-men så leste jeg på en graviditetsside-
-om å gå inn i det tredje trimesteret.
Der sto det at mange jenter-
-pleier å føle seg lite tiltrekkende og styggere.
De trenger mye mer bekreftelse fra partneren sin. Sånn er jeg.
Det har kommet i det siste.
Det har egentlig noe å gjøre med at jeg føler meg-
-tjukk og stygg. Kroppen er forandret.
British synes at jeg er fin. Det er kanskje fordi jeg vet det...
Han er ikke en sånn som sier sånt.
Jeg kjenner ham så godt. Jeg vet hva han mener.
Det holder som regel for meg-
-men akkurat nå trenger jeg mer. Jeg leste det for ham.
"Det er ikke bare meg. Jeg trenger mer bekreftelse."
"Det er mange som trenger det. De skriver det på denne siden."
"Det er ikke bare jeg som har blitt urteit."
"Du kan vel tenke på det?"
Jevnt over har jeg vært... Gjennom hele graviditeten-
-har jeg vært litt mer trist, og jeg gråter mye lettere.
Jeg er mer irritert-
-på ting som jeg ikke bryr meg om ellers.
Det sier British i hvert fall så det må jeg stole på.
Det tror jeg nok.
Jo, jeg merker det.
Nå er jeg forberedt på enda flere humørsvingninger.
Det er deilig å være forberedt.
For meg er dette naturlig. Jeg føler meg så pass bra.
Jeg har ingen kroppslige problemer-
-bortsett fra småting som alle har.
Jeg har problemer med å holde meg i perioder.
Vondt i tannkjøttet, humørsvingninger...
Jeg hostet og tisset på meg.
Jeg måtte ringe British og fortelle hva som skjedde.
"Jeg tisset på meg da jeg hostet." Han bare lo.
Sånn kan det gå. Det er jo ikke det verste.
Utover det har jeg det bra.
Jeg skal ikke skamme meg for det. Det må være flere som har det sånn.
Jeg er ikke euforisk hele tiden.
Jeg leter ikke etter hvert spark og lyd.
Jeg gir min kjærlighet, men det gir jeg i mine energier.
British smører magen min. Det er kjempekoselig.
Da får han også en kontakt med barnet.
Alle kveldene vi er hjemme sammen-
-smører han magen. Det er vel å ta vare på Småen og hverandre?
Det er de tankene jeg har akkurat nå.
Om det som skjer akkurat nå.
Har dere noen spørsmål om det jeg har snakket om-
-er det bare å kommentere her nede. Ikke glem å abonnere på kanalen.