Tip:
Highlight text to annotate it
X
Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, så skal ikke ulykken nå deg. Salmene 91,7
Under siste Libanon-krig, for eksempel i bosetningen der jeg bodde
forsvant alle innbyggerne når den første bomben falt
Vår familie med våre barn, og én nabo, var de eneste som forble i bosetningen
Bombene kom fra Libanon, og annethvert minutt falt det bomber rundt huset.
Og de israelske stridsvognene var kun en halv kilometer fra huset vårt og skøyt tilbake.
Og hvis vi så opp mot himmelen, kunne vi se raketter som fløy fra den ene til den andre siden
Jeg snakket med kona mi, og sa: Kanskje det er farlig å bli her.
Jeg vet ikke. Kanskje vi skulle reist et annet sted i morgen.
Den natten ba jeg og min kone inderlig til Gud
og vi sov nesten ingenting hele den natten
og vi ba at han ville bevare oss i live.
Om morgenen følte jeg i mitt hjerte, i min ånd,
at vi skulle bli, og at ingenting ville skje oss.
Ingenting vil skje. Gud vil bevare oss og barna.
Så kom jeg til min kone og sa: Vet du hva? Jeg føler i ånden at vi kan bli her.
Og hun svarte meg: Vet du hva? Jeg ba også inderlig hele natten, og jeg har den samme følelsen.
Så vi samlet hele familien, og barna, og jeg fortalte dem å ikke være bekymret. Gud er med oss.
Vi kan bli her midt i krigen, og vi vil bli bevart
Dere kan leke ute. Dere kan gjøre hva dere vil! Dere er trygge.
Og barna, de er veldig sensitive,
og de føler det virkelig i vår ånd
det er ikke noe vi forteller dem, men så er vi redde.
De ser det i vårt ansikt, i våre ord, på måten vi snakker
og de lekte ute, og så raketter fly over huset
Alt var greit!
Hvordan vet jeg at Gud virkelig bevarte meg?
Etter alle disse bombene som falt rundt om, falt ikke en eneste en på huset vårt
Og en dag satt vi og spiste på kvelden,
da noen banket på døren.
Jeg åpnet og så en israelsk offiser som hadde kommandoen i området under krigen
Han sa: Vi vet at dere er den eneste familien som er her.
Han tenkte at jeg var en smule gal
og han sa: Kan jeg be dere om å ikke gå ut den neste timen?
Jeg spurte: Hvorfor? Hva har skjedd?
han sa: vet du, 15-20 meter unna huset ditt falt det en bombe ned, men den satt seg bare fast i bakken
og den sitter der. Den eksploderte ikke.
Jeg svarte: Ja, selvfølgelig.
Det var vanskelig for ham å forstå. For meg var det: selvfølgelig, Gud holder oss i live
selv bomben som falt like ved huset skulle ikke eksplodere
så jeg gikk tilbake, og vi fortsatte å spise, og soldatene fjernet bomben utenfor
og jeg fortalte barna om dette, og alle var glade, og vi var glade
Og vi vet at hvis du har troen, og hvis du tror på Gud
og hvis du ber for det, så kan Gud bevare deg midt i blant det onde eller i krig
Rundt deg vil tusenvis falle på din høyre eller venstre side – det står i Salmene.
Men du vil bli spart, og det var det som skjedde med oss