Tip:
Highlight text to annotate it
X
Googles søkealgoritme består av flere hundre signaler-
-som vi kombinerer for å optimalisere resultatene som hver enkelt bruker får.
Bare i fjor-
-gjorde vi 500 endringer i algoritmen.
Det betyr-
-at vi endret algoritmen nesten to ganger om dagen.
Vi analyserer alle endringene grundig-
-slik at vi er sikre på at de er relevante for brukerne.
Det første trinnet i å forbedre Google Søk-
-er å utvikle en idé.
Det er nesten alltid noen søk som motiverer oss-
-fordi disse fungerer ikke så bra som vi ønsker.
Rangeringsteknikere utvikler så en hypotese-
-om hvilket signal, hvilke data...
...som vi kan integrere i algoritmen.
(Amit Singhal) Vi tester alle disse relevante ideene-
-gjennom grundig vitenskapelig testing.
Først ut er rangererne.
Dette er eksterne folk som har blitt opplært i å vurdere-
-hvorvidt én rangering er mer relevant og har bedre kvalitet enn en annen.
(Rajan Patel) Vi viser disse rangererne en sidestilt oversikt over søk-
-som teknikernes eksperiment kan påvirke.
Vi bekrefter disse endringene også i tester med ekte brukere.
Vi gjør dette i det vi kaller et «prosessisolert område».
Vi sender en veldig liten del av faktisk Google-trafikk dit.
Så utfører vi mange beregninger.
I 2010 hadde vi over 20 000 ulike eksperimenter.
Alle dataene fra den menneskelige vurderingen og direkteeksperimentene-
-ble så vurdert av en søkeanalytiker.
For hvert prosjekt-
-er det vanligvis én analytiker som deltar fra tidspunktet...
...når vi prøver å finne ut mer om endringene teknikerne gjør.
Påvirkningen er, som dere ser, relativt liten.
(Mark Paskin) Vi har så et møte der vi bestemmer lanseringen-
-og hvor lederne for søketeamet ser på dataene...
...og tar en avgjørelse.
Det bør vi definitivt ordne.
(Sangeeta Das) Målet til søkeanalyseteamet er-
-å ta en informert, databasert avgjørelse...
...og ha et objektivt syn.
OK?
Altså, ikke godkjent.
Teamet vil forstå hva som skjer.
Hvis vitenskapelig testing sier at dette er nyttig for Google-brukere-
-lanserer vi det på Google.
Google har i mange år-
-foreslått staveforslag for søk...
...med skrivefeil.
Når du skriver inn et søk, kan du få spørsmålet-
-«Mente du …» sammen med et alternativt søkeord.
Hvis du skriver inn et medisinnavn med stavefeil-
-og du ikke klikker på «Mente du …»...
...kan du få resultater som inneholder stavefeilen.
Dette er vanligvis ikke resultater av høy kvalitet.
Vi fant ut av vi ville ha et annet grensesnitt-
-som vi kaller «fullsideerstatning».
I stedet for «Mente du …»-
-står det nå øverst på siden...
...«Viser resultater for».
Og i tilfelle vi har gjort en feil-
-vises koblingen «Søk heller etter»...
...sammen med angitt søkeord.
Denne koblingen kalles «nødutgangen».
For hver gang en bruker må klikke på nødutgangen-
-fordi stavealgoritmen gjorde en feil...
...ville vi sørge for at de neste 50 gangene-
-produserte riktige staveforslag.
Da slipper de å klikke på «Mente du …».
Vi ville også avsløre i direkte trafikkdata-
-hvor ofte brukerne klikket på nødutgangen.
Slik kan vi forsikre oss om at bruker- signalene fra direkteeksperimentene-
-samsvarte med signalene fra de vanlige evalueringene.
Vi tok det videre til lanseringskomiteen.
Og basert på rangeringsevalueringene og direkteeksperimentene-
-var det tydelig at teknikerne hadde lykkes.
Og dermed lanserte vi det.
Når du forener Googles og brukernes interesser-
-slik vi har gjort...
...skjer det positive ting.
Vi har investert mye i å forstå hva som fungerer for brukerne.
Vil denne endringen hjelpe brukere-
-ikke bare i USA, eller på engelsk...
...men over hele verden?
Vi blir gira-
-når vi lukkes med en idé som virkelig hjelper mange brukere.
Brukere fortsetter å bruke Google-
-selv om de kan velge blant mange søkemotorer...
...hver gang de åpner nettleseren.