Tip:
Highlight text to annotate it
X
Jeg synes det er trist.
Hva snakker du om?
Mr. Woolsey.
- Han virker ensom.
- Gjør han?
Han deltar aldri i sosiale aktiviteter.
- Kom igjen. Jeg mener...
- Han spiser alltid alene
på kontoret eller på rommet.
Kanskje han har ting å gjøre?
Enkelte av oss er opptatte.
Av og til, når jeg går forbi om kvelden,
- hører jeg ham gråte.
- Hva?
- Er det sant?
- Nei.
Mr. Woolsey, vil du sette deg med oss?
Takk,
men jeg spiser frokost på rommet i dag.
Jeg har fortsatt noen forberedelser
til min forestående prestasjonsvurdering.
- Jeg er litt redd.
- Det bør du ikke være.
Du har gjort en flott jobb
som vår nye kommandør.
Vi får håpe IOA er enige.
Der ser du. Han foretrekker å være alene.
Apropos det, hvor er Sheppard?
Han fløy noen astrobiologer
til fastlandet i morges.
Og meldte seg frivillig til å bli over natten.
Hvorfor det?
Denne planetens sol
er en klasse-G-stjerne.
Det, sammen med dens jorden-aktige
atmosfæriske sammensetning,
fører til overvekten
av grønne fotosyntetiske organismer.
Klorofyll absorberer
solens blå og røde bølgelengder
og reflekterer grønne.
"Vent", tenker du nok.
"Det var rart. Hvorfor
absorberer ikke klorofyll grønt lys?"
Ja, rart. Hvorfor gjør det ikke det?
Svaret ligger ikke i...
Vent her.
- Hva skjedde?
- Se på dette.
Det er en plante
som ligner på begonia eiromischa.
Herregud, Lorne advarte meg mot dette.
Du forstår ikke. Den ullstilkede begoniaen
døde offisielt ut på jorden i 2007.
Men her står vi
overfor en art som er sjokkerende lik...
Jeg drar tilbake til hopperen for kvelden.
Den blomstrer i et klima som...
Vil du bli med?
Det er et svært uvanlig funn.
Nettopp.
Vel, ta for deg. Det var derfor vi kom.
Ta den tiden du trenger.
Vi blir her hele natten.
- Skal jeg hjelpe deg?
- Om du ikke har noe imot det...
- Hallo.
- Hei.
- Hvor skal du?
- Til rommet mitt.
- Sørøstre molo, nivå 19.
- Toppleilighet. Stilig.
- Har vi møttes?
- Ikke ennå. Jeg er Vanessa Conrad.
- Dr. Vanessa Conrad.
- Richard Woolsey.
Jeg ankom nylig med Apollo.
- Velkommen til Atlantis.
- Takk.
Det er vakkert og stort.
Det vil nok ta uker før jeg blir kjent.
Vel, jeg er sikker på
at folkene i informasjonen
vil hjelpe deg å bli kjent.
Jeg oppholder deg. Sørøstre molo, nivå 19.
Ikke i det hele tatt. Jeg har et hav av tid.
- Du skal vel av her.
- Nettopp.
Hyggelig å hilse på deg, doktor.
Du kan kalle meg Vanessa.
Greit. Hyggelig å hilse på deg, Vanessa.
- Takk, mr. Woosley.
- Du kan kalle meg...
***.
Pokker.
Hei. Hva skjedde
med borteverden-maset ditt?
Jeg trodde du var æresgjest
på en diplomatmiddag på M2J?
Ja, men festen endte tidlig
da tre av løytnant Donovans mannskap
fikk en alvorlig allergisk reaksjon
av noe vi ble servert på banketten.
Jeg tror det kan ha vært
de små grønne bærene med lilla flekker,
for tungen min ble litt nummen etterpå.
Denne samtalen endte
for seks sekunder siden.
Jeg fikk en idé på hjemveien.
- Hvil deg litt. Det går over.
- Du bør høre hva jeg har å si.
Vi bør skanne havbunnen.
Jeg har sett uvanlige temperaturforskjeller
i vannet rundt byen.
- Det fortjener videre undersøkelser.
- Egentlig ikke.
Vi drar gjennom porten hver dag,
og bortsett fra
noen marinbiologiske prøver
undersøker vi knapt planeten vi bor på.
Det er ingenting her.
Det skader ikke å være nøye.
Poenget ditt er meningsløst
og bortkastet tid.
Pokker.
Xiao, velkommen.
Atlantis ønsker deg velkommen.
Det er med stolthet jeg...
- Hallo, Richard.
- Xiao.
Velkommen til Atlantis,
med stolthet.
Jeg ser fram til omvisningen.
- Skal vi sette i gang?
- Ja.
Dette er kontrollrommet.
I bunn og grunn byens nervesenter.
Disse teknikerne er de beste på sitt felt.
- Hvordan går kickboxingen, Amelia?
- Bra, sir. Takk for at du spurte.
- Hallo, Chet.
- Jeg heter Chuck.
Unnskyld meg?
Jeg heter Chuck, sir.
Selvsagt. Chuck. Chet jobber senvakt.
Det finnes ingen Chet.
Jeg tror det ville holde
å rekonfigurere byens
kortdistansesensorer for å oppnå...
Jeg ser du snakker,
men jeg hører ikke en lyd.
Det vil ta mindre enn en time
å foreta de nødvendige justeringene.
Om det er så enkelt og så viktig for deg,
kan du ikke bare gjøre det selv?
- Jeg trenger din godkjennelse.
- Det er i orden.
Takk, Rodney.
Du innser vel at det er usannsynlig
at du vil finne noe?
Da har jeg kastet bort en time,
og du kan si: "Hva sa jeg?"
Om jeg finner noe, derimot,
vil de kanskje oppkalle noe etter meg
for en gangs skyld.
Tanken på å lede Atlantis-ekspedisjonen
var skremmende.
Dr. Weir og oberst Carter
var utrolig vanskelig å følge.
Du var til god nytte, Richard,
og du overlevde dine ni måneder.
Jeg håper jeg har oppnådd mer
enn å overleve,
og så snart du har sett rapporten min...
Det blir ikke nødvendig.
- Vil jeg motta eksamensbeviset?
- Selvsagt.
Som en anerkjennelse
av den flotte jobben du har gjort,
utnevner IOA deg til formann
for jordens nye miljøprogram.
Gratulerer, Richard. Du skal hjem.
Kortdistansesensorene er klare.
Begynn søket.
Søk iverksatt.
Flott. Det bør ikke ta mer enn en halvtime
å skanne hele planeten,
så jeg har tid til å gå til kafeteriaen
og ta meg noen mandelkjeks
og være tilbake i tide
til å høre at du ikke har funnet noe.
Vi fant noe.
Selvsagt gjorde vi det.
Hva det enn er,
er det rundt 450 meter under havet.
Hallo, John.
Kolya?
Jeg forstår ikke reaksjonen din.
For ni måneder siden
gruet du deg til å komme hit.
Mye har endret seg på ni måneder.
Jeg liker meg her,
og jeg liker ikke tanken på
å forlate et ufullendt prosjekt.
Jeg har gjort en god jobb.
Resultatene mine taler for seg.
Hva er det som egentlig foregår?
IOA er bekymret
over noen av beslutningene dine,
som har brutt både protokoll
og sunn fornuft.
Vi føler at kravene for denne stillingen
har påvirket dømmekraften din,
og at tiden er inne for en forandring.
Hit.
Det holder.
Jeg lurer på hvor lenge det har vært der.
Tenk at det ville forblitt uoppdaget
om vi ikke hadde...
Godt jobbet med kortdistansesensorene.
Takk.
Godt jobbet med å gjette vilt.
- Takk.
- Skal vi sette i gang?
Ja.
Let videre. De har ingen steder å gå.
De er vitenskapsmenn.
Tro meg, de løper ikke særlig fort.
Du er våken.
Spar energien din.
Du slipper ikke unna denne gangen.
Jeg drepte deg.
- Du skjøt meg. Det er en forskjell.
- Nei, jeg drepte deg.
- Beckett bekreftet at du var død.
- Det trodde han nok.
La oss si at vennen din, Lucius,
ikke var den eneste
som brukte antikkerteknologi den dagen.
Hvordan kom du deg hit?
Hvordan fant du oss?
Enkelte av deres borteverdenkontakter
er ikke så pålitelige som dere tror.
Hemmeligheten er avslørt, Sheppard.
En halv dags marsj ditover
vil føre oss til kanten av fastlandet.
Det vil ta rundt to dager
å nå Atlantis med båt.
De vil sprenge dere
før dere engang når byen.
Nei, de vil ikke se at vi ankommer.
De vil være for opptatt
med å telle sine døde.
Hva har du tenkt å gjøre?
Sende en sprengladning gjennom porten
og lamslå byens forsvar.
Men jeg trenger noe av dere.
Jeg tror dere kaller det en IDC.
- Glem det.
- Ja,
jeg tenkte du ville trenge
litt overbevisning.
Dr. Conrad. Vanessa. Kom inn.
- Håper jeg ikke forstyrrer.
- Nei. Hva bringer deg hit?
Dette kan virke upassende,
men jeg lurte på
- om du ville se en film.
- En film?
De viser to av mine favoritter.
Planes, Trains & Automobiles
og Dirty Rotten Scoundrels.
For å være ærlig, har jeg hatt en fæl dag
og er ikke i humør til å le.
Da kan vi vente til i morgen
når de viser
Mad Money og Kangaroo Jack.
- Er det noe du vil snakke om?
- Tiden for å snakke er forbi.
Jeg har nettopp blitt informert
om at jeg mister kommandoen på Atlantis.
Det var leit. Hvorfor det?
Jeg er visst ikke særlig god til
å følge den offisielle linjen.
Jeg trodde jeg fikk stillingen
som følge av resultatene mine,
men de ansatte meg visst kun fordi
de trodde jeg ville gi etter for dem.
- Så ikke gjør det.
- Hva da?
lkke gi etter.
- Kjemp imot.
- Det kan jeg ikke.
Beslutningen er tatt.
Hvorfor sendte de ikke bare en beskjed
i stedet for et sendebud
på en treukers reise til Pegasusgalaksen?
Forventet du virkelig
at jeg skulle gi meg uten kamp?
Helt ærlig? Ja.
Jeg antok
at du ville la fornuften styre deg.
Du ble ikke sendt for å gi meg sparken.
Du skal vurdere meg
og komme med en anbefaling
basert på det du observerer.
IOA heller kanskje i en bestemt retning,
men de har ikke avgjort skjebnen min.
Likevel har du, representanten deres,
åpenbart gjort det,
noe som får meg til å tro
at noe annet foregår her.
Noen i IOA vil ha meg fjernet
og bruker deg for å sørge for at det skjer.
Si meg, Xiao, hva får du i gjengjeld?
Det er jobben min, ikke sant?
De har lovet deg kommandoen av Atlantis
om du blir kvitt meg.
Dette vil bli mye enklere
om du bare innser hvor det er på vei...
- Ikke pokker.
- Richard, jeg holder alle kortene.
Beslutningen er i mine hender.
Du kan ikke vinne denne kampen.
Du tolererer mer enn noen jeg kjenner.
Hvorfor det?
Jeg var gift en gang.
Du er her i Pegasusgalaksen
for å beskytte folket ditt,
men du klarer ikke engang det
halvparten av tiden.
Det er det som motiverer deg, ikke sant?
Din tidligere fiasko.
Tror du at du gjør folket ditt trygge
ved å ikke gi meg IDC-en?
Du utsetter bare det uunngåelige.
Det er slutt. Du kan ikke beskytte dem.
Du, forskerne
og vennene dine på Atlantis
er praktisk talt døde.
Det hjelper visst ikke å spørre pent.
Jeg må legge andre planer.
- Send to menn til min posisjon.
- Vi er på vei.
Om et par minutter
vil du ønske du hadde gitt meg IDC-en.
Hva jobber du med?
I følge denne sender apparatet ut
en lav strømsignatur
- i et svingende mønster.
- Er det farlig?
Nei, strålingen er minimal, men...
Uviktig. Vi bør fokusere på dataene.
Jeg gjorde det. Jeg har kjørt
alle dekrypteringstester jeg vet om.
Til ingen nytte.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
- Du kommer nok på noe.
- Tror du det?
- Hvorfor er du så sikker?
- Fordi du er genial.
Sant. Det betyr ikke at jeg vil...
Vent. Hva sa du? Er du syk?
- Syk? Hva har du hørt?
- Det er ingen som er syke, Rodney.
Jeg sa du er genial, for det er du.
Det er så vanskelig å gi deg komplimenter.
Du er egoistisk, arrogant, sta...
- Og genial.
- Ja, Rodney, og genial.
Sett deg, Radek. Vi har en jobb å gjøre.
Greit.
Vil du si hva plan B er,
eller vil du overraske meg?
Mennene mine skal reparere skadene
på damhopperen din
og bruke den til å angripe byen.
Ikke for å være negativ,
men jeg kan komme på
i hvert fall ett problem dere vil møte på.
Jeg vet at antikkergenet er nødvendig
for å styre en hopper,
men det blir ikke noe problem,
for du skal hjelpe oss.
Hold ham.
Siste sjanse, Johnny. Gir du meg IDC-en?
Det trodde jeg ikke, nei.
Du er en interessant fyr, Sheppard.
Du reiser til en annen galakse
og risikerer livet for å forsvare noen folk
du ikke engang kjenner.
Spør du meg, så har du enten lyst til å dø,
eller så rømmer du fra noe.
Hva er det du rømmer fra?
- Hvor har du vært?
- Overalt.
Strålingen fra apparatet
dekker hele byen og mer til.
- Du sa den var ufarlig.
- Stemmer.
lfølge denne,
har den en relativt lav frekvens.
I verste fall vil enkelt få hodepine
eller søvnproblemer.
Da slår vi det av før vi legger oss.
I mellomtiden bør du fokusere på dataene.
Jeg kommer ingen vei med det
selv om jeg er et geni.
Jeg sa genial, ikke geni.
Samme det. Jeg forstår det ikke.
Dette skriptet
virker mye mindre komplisert
enn hva vi har støtt på. Kun 12 symboler
i en repeterende og varierende sekvens.
Ja, enig.
Det er merkelig. Det er som å bli bedt om
å finne ut passordet
til en fremmed pc eller noe.
Hva er det du gjør?
Jeg finner ut passordet.
- Rodney, det var en spøk.
- Nei, det gir mening.
Alle har passord på pc-en sin.
Hvorfor skulle ikke fremmede ha det?
Sånn.
- Hvorfor så jeg ikke det før?
- Hva?
Mønsteret er ikke i teksten.
Det er i mellomrommet mellom teksten,
som er nøyaktig 12 symboler langt.
Hvert tekststykke er et multiplum
av 12, 24, 48, 96,
med et 12-symbolers mellomrom mellom.
- Det er en gåte.
- Hva er det du gjør?
Kjører et mønstergjenkjennelsesprogram.
Jeg kan kanskje finne en permutasjon
som jeg kan sende inn i apparatet,
og om jeg har rett...
Om vi har rett, kan vi låse opp pc-en.
- Du tok min private plass.
- Hva?
Jeg mente å si
at du har funnet mitt lille private område.
Det er hit jeg kommer
for å være alene med tankene mine.
- Har du noe imot å dele det?
- Ikke i det hele tatt.
Det er vakkert.
Jeg skulle ønske jeg kunne forbli her.
Jeg ville forresten takke deg for tidligere.
- Jeg fulgte rådet ditt.
- Trekker de seg?
Usannsynlig. Men i det minste
har jeg tilfredsstillelsen ved å vite
at jeg kjempet til det siste.
Du er en bra mann, Richard.
Jeg skulle ønske de så det.
Vanessa, vil du spise middag med meg
i kveld?
Med glede.
Flott.
Når skal jeg hente deg?
Det er nok enklere om vi møtes.
Mr. Woolsey, du kan ikke nås.
Dr. McKay må møte deg umiddelbart.
Det er de historiske, vitenskaplige
og tekniske arkivene
over en utdødd sivilisasjon,
og om dette apparatet er betegnende,
så var den svært så avansert.
Medisinske gjennombrudd,
avanserte våpen...
- Dette er utrolig.
- Ja.
- Jeg føler et "men".
- Nei, ikke noe "men".
- Kanskje et "forresten".
- Jeg lytter.
Som sagt inneholder apparatet
nedtegnelser fra en utdødd sivilisasjon,
men også de kjemiske byggesteinene
for en silikonbasert livsform.
- Hva betyr det?
- Apparatet ble laget
for å plante organismer som etter hvert
ville utvikle seg til en sansende art.
Så fort arten nådde
et visst intellektuelt nivå,
kunne de utnytte informasjonen
fra deres utdødde forgjengere.
- Hva skjedde?
- Jeg er ikke sikker.
De kom åpenbart ikke fram.
De endte her i stedet.
Med Daedalus'hjelp kan vi sørge for
at det endelig når sitt mål.
La oss kopiere dataene og sende dem i vei.
Her kommer mitt "forresten" inn i bildet.
Apparatet er innstilt slik at
å åpne dataene
vil gjøre uopprettelig skade
på de biologiske prøvene.
Det er altså enten, eller?
Enten tar vi dataene,
eller så sender vi dem i vei.
Vi kan ikke gjøre begge deler.
Du skuffer meg, John.
Jeg trodde ikke du ville være
så lett å knekke.
Selv de to forskerne du kom med
kjempet hardere
før vi drepte dem.
Enda to stykker du ikke kunne redde.
Vi er ferdige.
- Fungerer den?
- Ja,
vi startet den med genmaterialet.
Hørte du, Sheppard? Vi har hopperen.
Sir, vi kan ta ham etter Atlantis.
Nei. Vi tar oss av ham nå.
Finn ham og drep ham.
Hallo, Ellen. Hei, du.
Amelia, kan du gjøre meg en tjeneste
og sende en beskjed
til dr. Vanessa Conrad?
Hun er i en av forskningsavdelingene.
Si til henne
at i lys av dr. McKays seneste funn,
må vi kanskje flytte middagen i kveld.
Dr. Conrad? Er du sikker, sir?
Kan du ikke bare si meg
hvor rommet hennes er?
Jeg bør fortelle henne det personlig.
- Ingenting her, sir.
- Har hun ikke blitt tildelt et rom ennå?
Nei, sir, i følge dette
er det ingen dr. Conrad på Atlantis.
Amelia, kvinnen jeg snakket med
da du kom bort til meg tidligere i dag.
- Sir?
- På balkongen.
Kvinnen jeg snakket med da du
formidlet beskjeden fra dr. McKay.
Hun gikk nok før jeg ankom, sir.
Da jeg kom bort til deg på balkongen,
var du alene.
Det er ikke noe galt med deg.
- Hva skjer?
- Det får du straks vite.
- Jeg ser på resultatene dine.
- Hun vil ikke finne noe.
I følge disse, er du frisk. Alt i orden.
- Ser du?
- Hva er det da som skjer?
Hvorfor står du ikke i databasen?
Hvorfor så ikke Amelia deg tidligere?
Jeg er ganske sikker på
at navnet mitt står i databasen.
Og om Amelia har et medisinsk problem,
er det ingen grunn til
at hun ikke skulle se meg.
- Når kom hun innom?
- Hun kan ikke se meg, Richard.
Bare du kan se meg.
Hvorfor det?
Jeg vil oppklare misforståelsen.
Jeg vil ikke at hun skal tro
at jeg avviste henne.
Amelia har det bra.
Jeg skal snakke med henne.
Flott.
Hva deg angår,
så sa du at du har følt deg uvel?
Det stemmer.
- Trøtt?
- Litt.
Noen synsrelaterte symptomer?
Skygger eller glimt i synsfeltet?
- På en måte.
- Hva med hørselsrelaterte symptomer?
Periodevis during, piping eller uling?
Vi må ta en prat.
- Ja. Periodevis during.
- På et privat sted.
Der var det igjen.
Du har neppe sovet godt
med denne bedømmelsen
hengende over deg.
Selvsagt. Det er svaret.
Du er svært stresset,
og av og til gir det utslag på ulike måter,
men disse vil hjelpe deg til å slappe av
og sove hele natten.
Så snart du er uthvilt,
vil du føle deg bedre,
og symptomene blir borte.
Om de ikke gjør det,
må du komme tilbake.
- Ok?
- Takk.
Jeg vil ikke anbefale å ta dem.
Hvor lenge har du stått der?
Beklager. Jeg ville ikke forstyrre deg.
- Du virket tankefull.
- Det er jeg alltid.
Det gjør meg skarp og søvnløs.
Hva jobber du med?
Jeg analyserer strålingen
- fra apparatet.
- Strålingen nå igjen.
Det er bare til Woolsey gir grønt lys
for å hente ned data på den dingsen.
- Tror du han vil det?
- Selvsagt. Dette er store saker.
En fremmed arts nedtegnelser. Tuller du?
- Vent litt.
- Hva?
De ultralave frekvensene
som kommer fra apparatet.
Jeg har sett noe sånt før.
Å nei.
Beklager at jeg fikk deg i ubalanse.
Hvem er du? Hva er du?
Jeg er et fysisk uttrykk
for dine underbevisste romantiske
og seksuelle idealer.
Herregud.
Du er ikke gal. Du ser meg virkelig.
- Hvorfor?
- Beklager at jeg måtte lure deg,
men en hel sivilisasjons eksistens
står på spill.
Dette har noe å gjøre med apparatet
som dr. McKay har funnet, ikke sant?
- Richard?
- Hun kan ikke se meg.
Ja?
Jeg trodde jeg hørte deg
snakke med noen.
Nei.
Jeg gikk gjennom motivasjonstalen
jeg skulle gi til gjengen i mikrobiologi.
Å ja?
Jeg så deg snakke med deg selv
på balkongen i ettermiddag.
Av og til uttaler jeg tankene mine.
Det gjør at jeg kan sette ting i perspektiv.
Enkelte kan kanskje
finne det noe bekymringsverdig
av en mann i din stilling
som står overfor en viktig beslutning.
Nok en spiker i kisten min?
Dr. McKay brifet meg om apparatet...
- Imponerende funn.
...som ikke tilhører deg.
Sett deg.
Han sier du har utsatt klarsignalet
for å hente ut data.
Jeg er ikke sikker på om dr. McKay
forklarte dilemmaet vi står overfor.
Tenk at du vurderer å la sjansen glippe.
- Vi har annet å vurdere.
- Hva da?
- En annen arts skjebne.
- Kan du holde deg utenfor dette?
Det vil jeg ikke.
Sivilisasjonen deres er død.
Vår, derimot, er svært levende,
og vi kan trenge informasjonen.
Vi ville nektet en sivilisasjon
muligheten til å gjenoppbygge seg selv.
Det er ingen garanti
for at en sivilisasjon vil
vokse frem fra såingen.
Hele arten kan dø ut
før den har nådd status som sansende.
Da ville vi kastet bort en utrolig mulighet.
Eller latt milliarder av potensielle liv
gå tapt.
Jeg kan ikke tro hvor heldig du er, Richard.
Du har muligheten
til å vise teamet hjemme
at du kan spille på lag.
Følg prosedyren og redd jobben din,
eller så kan du gi den til meg på et sølvfat.
Valget er ditt.
- Hvordan våger du å true meg?
- Det er ingen trussel, Richard.
Jeg sier bare hva som vil skje
- om vi mister apparatet.
- Vær så snill, Richard.
De var en snill og fredelig art
som er verdt å redde.
Vi må kvitte oss med den!
Energiutslippet fra apparatet
ligner på det vi møtte på M1B-129.
- Det kan gi hallusinasjoner.
- Eller være et kommunikasjonsmiddel
mellom to svært ulike arter.
La oss handle raskt.
Redde dataene og ødelegge apparatet.
Takk til dere alle, begge,
for at dere opplyste meg.
Jeg vil fatte min beslutning snarlig.
Vær så snill.
Kan du fortelle meg hva som foregår?
Dette har pågått lenge nok.
Bruk den andre hånden din.
Kom igjen.
Jeg har ikke tenkt å la deg dø.
Klatre opp igjen, John.
Sånn ja.
Hva pokker er det som foregår?
For titusener av år siden
forutså en sivilisasjon sin undergang.
Etter millioner av år med utvikling,
stod arten Sekkari overfor utryddelse.
I viten om at de ikke kunne reddes,
brukte de sine siste dager
på å skape en ny start.
De bygde frøfraktere
som hver fikk en ulik målverden
programmert inn
i navigasjonssystemet sitt,
verdener som kunne gi dem
de nødvendige kjemiske blandingene
for å skape, ivareta og utvikle liv.
Hver frøfrakter inneholdt også
historien til Sekkari-folket,
deres kamp, deres bragder og feilene
som medførte deres undergang.
Frøfrakterne ble utstyrt
med underromskommunikatorer
skapt for å varsle gruppen
så snart en såing var vellykket.
Over 50 ble sendt ut. Ingen nådde målet.
Denne enheten sviktet.
Jeg sendte den til nærmeste planet,
denne, i håp om at den ville være
passende for den livgivende prosessen.
Det var den ikke.
Dette apparatet
overlevde relativt uskadet,
og lå så på havets bunn
de neste 2000 årene
til nylig, da dens hvilende systemer
ble vekket
av at sensorene plukket opp sporinger
fra en av deres nedsenkede damhoppere.
Den dr. McKay fløy opp
til undervannsbukten for flere uker siden.
Jeg skannet byen deres
og knyttet meg til deg.
Hva er du?
Jeg er frøfrakterens kunstige intelligens.
Mitt mål var å studere deg
og lære deg å kjenne
og til slutt hjelpe deg
til å fullføre enhetens oppdrag.
- Ved å manipulere meg.
- Nei.
Ved å finne ut hvordan du var
i håp om at vi kunne stole på deg.
Kunne dere ikke bare
kommunisert situasjonen til oss
fra begynnelsen av?
Du må forstå
at jeg er Sekkari-folkets siste håp.
Jeg kunne ikke risikere det. Beklager.
Som soldat, var du en trussel.
Om noen ville brukt makt
for å sikre gjemmestedet,
ville det vært deg, militærmannen.
Så jeg koblet til hjernen din
for å distrahere deg.
Distrahere meg?
Å få meg til å tro at hopperen var sabotert
hadde vært nok.
Du ville oppdaget utflukten.
Jeg klarer ikke å holde på
en statisk illusjon.
Det var nødvendig
å holde hjernen din opptatt.
- Og det var ditt valg?
- Ditt valg.
Jeg hadde ikke kontroll
over hallusinasjonene
eller retningen de tok.
Hjernen din styrte avledningen.
Jeg bare spilte med.
- Sier du at jeg torturerte meg selv?
- Det gjør du hver dag, John.
Men i dette tilfellet befestet sinnet ditt
dine verste frykter.
Du var arkitekten bak ditt eget selvbedrag.
Nå vet du sannheten
og har en beslutning å fatte.
Oberst, hvor var du?
Vet du hvor lenge vi har...
Hold kjeft. Inn i hopperen.
Beklager å forstyrre, ms. Shen,
men du har mottatt en sikker overføring
fra jorden.
- Kan jeg sende den gjennom?
- Fortsett.
- Luthor, hvordan går det?
- Bra.
Jeg syntes jeg burde informere deg
om de seneste utviklingene her.
Selv om jeg tror du er en verdig kandidat
til å erstatte Richard Woolsey,
er resten av rådet uenige.
Det ser ut til
at vi vil velge James Coolidge i stedet.
- Coolidge?
- Ikke bekymre deg.
Du vil fortsatt bli belønnet
for å ha gjort overgangen enklere.
Gratulerer.
Du blir formann i IOAs nye miljøprogram.
Vel, jeg stikker.
Jeg kommer nok snart etter.
Ikke legg ferieplaner. Du blir her.
Jeg ga deg en god tilbakemelding.
Og ettersom framtiden din
beror på min rapport,
vil jeg gratulere deg
med stillingen som permanent
kommandør for Atlantis-ekspedisjonen.
Jeg forstår ikke.
Som deg, Richard,
er jeg ikke noens nikkedukke.
De burde tenkt på det
før gårsdagens oppdatering.
Lykke til.
Gårsdagens oppdatering?
Jeg vet ikke hva hun snakker om, sir.
Vi har ikke hatt en planlagt oppkobling
på dagevis.
- Kan jeg få litt tid for meg selv, Amelia?
- Ja, sir.
- Du er vel ansvarlig for det?
- Anse det som en avskjedspresang.
Takk.
Greit.
Her er vi, klare til å ta av.
Hva skjer når du når ditt endelige mål?
Mål?
Du snakker til den kunstige intelligensen?
Jeg vil iverksette prosessen
som vil gi liv til sekkariene,
og så vil jeg gå i dvale
til de trenger meg igjen.
John, jeg forstår at det kan ha vært
en ekkel opplevelse.
Bare litt.
Kan du også se henne?
Jeg vil du skal vite at jeg er lei meg
for det du måtte gjennomgå.
Apollo er klar til å stråle.
Skipet vil føre deg til målplaneten din.
Jeg vil ikke klage,
men jeg har brukt det meste av dagen
på å sjekke den.
Det hadde vært fint å få møte...
Vær så god, dr. McKay.
Sekkarienes sanne form.
Stilig.
Lykke til.
- "Stilig"?
- Jeg var uforberedt.
Hva hadde du sagt?
"Merkelig."
Mr. Woolsey, vil du sitte med oss?
Jeg må skrive noen rapporter...
Takk. Jeg vil gjerne sette meg med dere.
Så du ante ikke at det du så ikke var ekte?
Tro meg, åpenbaringene var svært ekte.
Du hadde ikke visst det.
Jeg tror de visste
at de ikke kunne lure meg,
så de forsøkte ikke.
De konsentrerte seg om dere to.
Det jeg ikke forstår,
er at den kunstige intelligensen
viste seg om morgenen
og du fant apparatet den ettermiddagen.
Perfekt timing.
Obersten har rett. Det var et sammentreff.
Jeg vet hva dere tenker,
men jeg var klartenkt.
Apparatet ble funnet
på grunn av min genialitet
og, selv om jeg hater å innrømme det,
med litt hjelp fra Zelenka.
Zelenka er på reise.
Nei, han kom tilbake i går.
Løytnant Donovan fikk en reaksjon
på noe han spiste.
De kom tilbake før tiden.
Ikke sant?
Det var som pokker.
Det var vel kanskje ikke
et sammentreff likevel.