Tip:
Highlight text to annotate it
X
London Symphony Orchestra
Gareth Davies Fløyte
>>GARETH: Hei! Jeg heter Gareth Davies og er førstefløytist i London Symphony Orchestra.
Jeg skal gå gjennom noen orkesterutdrag som dere forhåpentligvis skal spille
på auditionen for You Tubes symfoniorkester.
Vi starter med Beethovens Leonore-overture nummer tre.
Dette er ett av de mest spilte utdragene på orkesterauditioner
og det folk her oftest bommer på,
er timingen.
Jeg vil først anbefale at dere lytter til noen opptak av dette stykket,
da det kan spilles i svært mange tempoer.
Velg det som passer deg best, og
hold deg til det.
Ouverturen starter
vanligvis i seks takter. Det er ganske sakte, så pust dypt inn.
Det står fortissimo i starten, men ikke heng deg for mye opp
i dette. Hele orkesteret spiller, så ikke tøm lungene med en gang
slik at du går tom for luft halvveis.
Det er også veldig viktig å tenke over tonehøyden.
Det er lett å starte i fortissimo med en diminuendo til piano
ved slutten av første takt.
Sørg for å holde oppe tonehøyden. Ikke la den falle,
for fiolinene faller dessverre ikke selv om du gjør det.
I neste del går vi til takt 17.
Husk tempoet, for vi har 'ulike endringer
i rytmen her. Den går fra firedelsnoter
til trioler.
Når du spiller triolene, må du huske at det kommer en svarfrase mellom,
slik at du ikke stresser gjennom den.
Husk at også resten må spilles godt.
I trioldelen er det svært viktig at du
holder et jevnt tempo.
Mange av dem som har spilt på auditioner for London Symphony Orchestra
har plutselig slått over til et helt annet tempo, og det
er en av de tingene som viser at du
kanskje ikke har spilt i orkester før, eller ikke er oppmerksom på hva som skjer rundt deg.
Så følg alltid nøye med på
hva annet som skjer i musikken. Det handler ikke bare om fløytesoloer.
Når vi nå kommer til allegro-delen, er der
en svært berømt solo med en fagott.
Ikke prøv å spille dette for hurtig, for da går det lett galt til slutt.
Og husk: forholdet mellom de ulike musikkdelene skal alltid være det samme.
Vi har trioler, og firedelstrioler på slutten,
men før det har vi åttedelsnoter.
Pass på å holde jevnt tempo.
Øv deg med en metronom. Det virker kanskje selvsagt, men det er
overraskende mange som sluntrer unna her.
La oss nå ta en *** på Brahms 4.
Der er en svært berømt solo i den siste satsen.
Det er en av de satsene hvor hele satsen tilsynelatende plutselig stopper og fløyten
er igjen alene med noen ytterst få strykere.
Når du ser på musikken, virker det ikke som en særlig fantastisk solo,
men du kan virkelig trollbinde publikum hvis du fremfører den perfekt.
Det viktigste her, er å se på fraseringen.
Brahms markerer mange små fraser og et stort antall
crescendoer og diminuendoer.
I tillegg er der svært mange pauser i form av åttedelsnoter.
Ikke heng deg opp i pausene.
Hvis du alltid spiller pausene, stanser hele stykket.
Ha det i bakhodet. Det er en av de tingene vi fløytespillere ofte gjør. Vi ser en pause
og tenker, «Best jeg trekker pusten».
Det er ikke nødvendig å trekke pusten hver gang der er en pause.
Hvis du gjør dette, kommer du sannsynligvis til å eksplodere rundt sats 16.
Spill ganske enkelt gjennom som én frase.
Etter innledningen, kommer denne frasen.
Deretter er der en pause og fortsettelse.
Ny pause.
I disse pausene
høres strykerne svært dempet.
Hvis du spiller det slik og spiller alle pausene, kan resultatet bli veldig hakkete.
Se på det som en svært lang frase, og trekk pusten dypt.
Ikke pust inn ved hver enkelt pause,
men forsøk å spille helt til endes.
Pass også på at du ikke overdriver crescendoene og decrescendoene.
Jeg betrakter dem alltid som uttrykk, så
prøv å variere vibratoen.
Obs! Hvis du går altfor kraftig opp og ned, blir det bare tåpelig.
Husk også å holde den siste delen. Brahms har skrevet inn en crescendo for de siste to
taktene, så pass på at lyden ikke forsvinner i de lave registrene. Hold oppe lyden
og tenk på at dette er en av de fantastiske
soloene hvor du virkelig høres over orkesteret.
Pikkolo
Noen av dere stiller til audition med pikkolofløyte.
Jeg er ingen pikkoloekspert, men kan gi dere noen tips.
Det viktigste når dere spiller, er at dere hele tiden fortsetter å blåse.
Mange slutter å blåse og lyden bare forsvinner.
Der er mange stykker dere kan prøve dere på. F.eks. Tsjaikovskijs symfoni
nummer 4,
og overturen til Semiramide.
Denne er ganske krevende pga. de mange repeterte notene.
Du kan her bruke samme tilnærmingsmåte som for fløyteutdragene.
Pass bare på å holde jevnt tempo.
Jeg håper disse tipsene var til hjelp, og
gleder meg nå til å se noen av videoene deres.
Husk: Hvis dere har spørsmål om noen av disse stykkene eller om
fløytespilling generelt,
kan dere kontakte meg på Internett.
Lykke til alle sammen.
London Symphony Orchestra