Tip:
Highlight text to annotate it
X
Årsaken til at vi valgte året 1886, er alt som skjedde før det,
men også alt som kom til å skje senere.
Det skjedde store forandringer fra den industrielle revolusjonen i 1848
og til den første verdenskrigen.
Viktoriatiden, byen selv, den industrielle revolusjonen.
Man er ved starten av moderne tid.
Samtidig lurer det noe mystisk under overflaten.
Vi hentet mye derfra. Jeg var veldig opptatt
av ideen om Camelot og ridderne av det runde bord.
Noe som var religiøst, men ikke handlet om menneskeheten.
Det finnes Arthur-legender
som går tilbake til før-romersk og keltisk tid,
og vi ville få noe av det keltiske
inn i de eldste delene av The Order.
Det ligger mange fortellinger der.
Ridderne beskyttet menneskeheten, og vi tenkte:
“Hvis vi kunne lage en sånn historie. Hvis vi lager disse personene
slik at alt er på kanten av virkeligheten,
klarer vi å gjøre det realistisk nok?”
Vi ville ha i pose og sekk. Det skulle føles som 1886 som “var”,
men man skal likevel føle
at vi avviker fra historien.
Vi måtte finne en balanse mellom realisme
og samtidig skape en følelse av at noe er annerledes.
Vi prøvde å gjenspeile mye fra den tiden.
Vi ville ikke gjenskape historien, vi ville skape en vri på den.
Vi undersøkte historien og kart og informasjon om London
for virkelig å forstå byen.
Vi hadde tjue personer som var på jakt etter steder å filme
og tok enormt mange bilder.
Man må ha vært der for å forstå hvordan livet er
hvordan det føles å gå i gatene. Mye fra den tiden finnes fortsatt.
Mye av historien ligger lag på lag der.
Allerede på den tiden fantes det gammel arkitektur.
Vi undersøkte klær fra perioden og tok bilder.
Vi fanget ikke bare detaljene i antrekkene,
men også hvordan man beveger seg i dem.
Det var mye håndverk i europeiske militærstyrker på den tiden.
Mange symboler, merker og broderier.
Vi fant georgette-silke og buearmbånd som hæren brukte.
Vi brukte mye tid på slike referanser,
og ville bruke alt i historien til figurene våre
og i The Order.
Da vi begynte å blande fiksjon og virkelighet,
måtte vi passe på å ha kontroll over alt.
I starten var mange elementer veldig fantasipregede.
I starten var det fristende å si:
“I en alternativ historie kan vi endre verden mye.”
Det som er vanskelig med balansen i et slikt spill,
er at når spilleren ikke føler at det er realistisk lenger,
er løpet kjørt i så henseende.
Man tror ikke på situasjonene og figurene lenger.
Da er plutselig “alt lov”.
Vi ville ikke at alt skulle være del av den “alternative historien”,
så transportmidlene er ofte de samme.
Det finnes hest og kjerre, men også teknologi som luftskip,
som fantes på den tiden, men vi har påskyndet utviklingen.
Vi tok elementer som lå to eller tre tiår frem i tid,
med tilbake til 1886.
Vi beholdt London som den var,
men det er også høye tårn og lys for luftskipene
som gir en alternativ følelse av virkeligheten.
Det var regelen som vi fulgte gjennom spillet.
Vi spurte oss om mennesker i dag
kunne tro på det vi la til i historien.
Det bandt alt sammen
slik at det føles som et sted utenfor tid og rom.
Historie er fascinerende. Selv om man skriver mye fiksjon,
er historien selv enda mer mystisk.
Man kan lese bøker om hendelser i fortiden,
men det er aldri 100 % sikkert at det er slik det skjedde.
Det er alltid noe som ikke stemmer helt.
Det ga oss mye å bygge historien på
slik at spillet føles som om man faktisk lever i det.
Vi ville at folk skulle forstå hvordan den virkeligheten var,
og at de skulle oppleve de ulike sidene ved historien
på egen hånd, men gjennom en annens øyne.